Arbeid- og inkludering:
500 nye VTA-plasser i 2024
Regjeringen foreslår 82,4 millioner kroner til 500 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) neste år. Plassene er en del av regjeringens fireårige opptrappingsplan på 2000 plasser frem mot 2027.
Det er lagt til grunn at 40 prosent av plassene skal etableres i ordinær virksomhet, og 60 prosent i forhåndsgodkjent virksomhet. Den totale bevilgningen til VTA-plasser er nå på 2,072 milliarder kroner.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede er glade for at det nå bevilges mer penger til VTA, men mener at det må ytterligere styrking til for at man skal nærme seg målet om et arbeidsliv med plass til alle.
– Det er veldig bra at regjeringen bevilger flere plasser, men 500 er fortsatt 500 for lite ifølge regjeringens egne tall. Vi trenger 1 000 plasser årlig for å nå målet, så jeg håper at man i budsjettforhandlingene styrker denne posten ytterligere, sier NFU-leder Tom Tvedt.
Helse- og omsorg:
1 500 heldøgns omsorgsplasser
Regjeringen foreslår 300 millioner kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen for innvilgelse av tilskudd i 2024 er 3 000 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på 1 980,2 mill. kroner på posten i 2024, hvorav 1 680,2 mill. kroner er knyttet til tilsagn om tilskudd innvilget i perioden 2020–2023 og som kommer til utbetaling i 2024.
Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede er positive til at investeringstakten nå økes, men advarer mot å skape nye institusjonslignende boliger.
– Det er positivt at regjeringen legger opp til en vekst i investeringstilskuddet, men vi vet at behovet overgår de 1 500 plassene det nå er lagt opp til. Vi vet at det er 2 000 av våre som venter på bolig, sier leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Tom Tvedt.
De senere årene har det vært en gradvis økning i potten til utbetaling av førsteårs tilskudd. Fra 500 i 2022, 1 000 i 2023 (opprinnelig 0, men endret i revidert nasjonalbudsjett) til 1 500 i 2024.
– Det er en gradvis økning i tilskuddene til å komme i gang, men vi ser jo av budsjettene at det er lavere totale utbetalinger nå, enn det var i 2022. Så over tid har jo investeringsbeløpene gått ned. Jeg er redd våre medlemmer blir sittende igjen hjemme hos foreldrene, mens de store pengene brukes på utbygging av sykehjem for eldre, sier Tom Tvedt.
Han mener kommunene må gjøre en innsats for å bygge flere boliger beregnet på mennesker med utviklingshemninger, men advarer mot trenden med å samle flere i større enheter. Fra ansvarsreformen i 1994 og frem til i dag har antall beboere per bofellesskap økt fra 3,8 til 9,1.
– Mennesker med utviklingshemning fortjener også et hjem, og muligheten til å eie sin egen bolig. Det er forskjell på en bolig og en institusjonsplass. Dessverre har utviklingen de senere årene vært at kommunene samler flere og flere leiligheter i én enhet, og dermed skaper nye institusjoner, sier Tvedt.
Nasjonalt kunnskapssenter for utviklingshemning får redusert støtte
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å utvikle og styrke det faglige grunnlaget i tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming ved å forene forskning, utdanning og praksis. NAKU har gjennomført flere tiltak for å øke kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og drifter Kunnskapsbanken, som helse- og omsorgspersonell kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. I 2022 var prioriterte oppgaver bl.a. å utvikle kunnskapsområder som miljøterapi, velferdsteknologi og foreldre med kognitive vansker i Kunnskapsbanken, kontinuerlig kontakt med kommunene i kvalitetsforbedringsarbeid og videreutvikling av nettverksarbeid.
I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 9,5 mill. kroner til NAKU, hvorav 3 mill. kroner som en engangsstyrking av bevilgningen i 2023, jf. Innst. 11 S (2022–2023). Bevilgningen foreslås videreført med 6,9 mill. kroner i 2024.
Norsk forbund for Utviklingshemmede mener engangstilskuddet som ble gitt i 2023 bør videreføres.
Undersøkelser og tilsyn viser at det er stort behov for kunnskaps- og kompetanseheving i tjenester til personer med utviklingshemming. Offentlige utredninger og statlige tilsyn har avdekket grove avvik i tjenestene og menneskerettighetsbrudd.
En av hovedoppgavene til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) er å gi tjenestestøtte til feltet og bidra med å spre fag, forskning og gode eksempler fra praksis.
I årets statsbudsjett foreslås det å redusere bevilgningen til NAKU, en bevilgning som allerede er lav sammenlignet med størrelsen på tjenestefeltet og de store utfordringene som er avdekket.
Kultur- og likestilling
Full momskompensasjon til frivilligheten
Momskompensasjonsordningen for frivillige lag og foreninger styrkes i regjeringens forslag til budsjett. Potten øker med 415 millioner i 2024, til en total ramme på 2,4 milliarder kroner.
Dette er frie midler som betyr at frivillige organisasjoner kan bruke mer penger på å skape aktivitet for sine medlemmer.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede er glade for at regjeringen nå gir full momskompensasjon.
– Dette gjør at vi kan gi et bedre tilbud til våre medlemmer, og bruke mer penger på aktivitet. Det er også viktig for andre lag og foreninger i sitt arbeid. Vi håper at dette vil være et bidrag i å sikre at også mennesker med utviklingshemning får en større variasjon i sitt valg av fritidstilbud, sier forbundsleder Tom Tvedt.
Mindre til tilskuddspotten «Funksjonshemmedes levevilkår og livskvalitet»
Det er budsjettert for et forbruk på 30 440 000 kr på posten «Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet» i 2023. For 2024 foreslår regjeringen at potten skal være 27 600 000.
Bevilgningen på posten skal finansiere tilskuddsordningen Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tiltak som er direkte rettet mot å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med nedsatt funksjonsevne kan få støtte gjennom ordningen. Stiftelsen HELT MED bidrar med mangfold og inkludering ved at det opprettes arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming. Det foreslås for 2024 en bevilgning til HELT MED på 11,9 mill. kroner.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener det er viktig at tilskuddspotten er stor nok til at ingen gode tiltak blir ekskludert.
– Vi vet at mennesker med funksjonshemninger, og da spesielt unge med funksjonshemning, har lavere livskvalitet sammenliknet med jevnaldrende i befolkningen, sier Tom Tvedt.
Livskvalitet handler om levekår, helse og psykososiale forhold. Mens 75 prosent i alderen 25–44 år stort sett er fornøyd med livet og synes det de driver med er meningsfylt, er andelen blant unge funksjonshemmede nede i 40 prosent.
– Det er urolige tall. Vi må sørge for at livskvaliteten øker, og da er vi bekymret for at tilskuddspotten krymper, sier Tvedt.
NFU vil komme tilbake med mer informasjon fra statsbudsjettet.