Stavanger satser på samdrift
Menneskerettighetene står svakt i Stavanger og solidariteten er forlatt. Institusjonalisering av funksjonshemmede er middelet for å spare penger.
Siden rundt 1970 er institusjonsomsorgen blitt nedbygget over hele den vestlige verden. Institusjonsomsorgen bidrar til segregering, det motsatte av formålet til omsorgstjenestene og stikk i strid med bærebjelken i FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Stavanger kommune går motsatt vei. De "vernede boligene", som en kalte bofellesskapene som kommunen overtok fra HVPU på 1970-tallet, var langt mer i samsvar med nasjonale politiske føringer og CRPD, enn bofellesskapene som er etablert i dette århundret.
Stavanger kommune har trolig norsk rekord i institusjonalisering av av barn. Barneboligene på Madla utgjør et stort kvartal med plass til 27 barn i avlastning/barnebolig.
I desember vedtok kommunen å satse videre på stordrift. I sak 111/20 Årsbudsjett 2021 og Handlings- og økonomiplan 2021-2024, i møte 14.12.2020, vedtok kommunestyret:
«Kommunen gir i dag avlastning fra 6 forskjellige hus med til sammen 26 plasser (inkludert 4 plasser i en privatdrevet avlastningsbolig). Ved å samle alle avlastningsplassene i ett hus som også utstyres med velferdsteknologi og moderne pasientvarslingsanlegg vil bemanningen kunne reduseres med 9 årsverk tilknyttet nattevakter og 3 årsverk til avdelingsledere. I tillegg vil muligheten for full kapasitetsutnyttelse kunne bli vesentlig bedre. Kommunestyret vedtar en samlokalisering i løpet av 2023 med en reduksjon på kr 5 mill. i 2023 økende til kr 10 mill. fra og med 2024.»
Nå skal kommunen redusere antall sykehjemsplasser. Rosendal sykehjem med sine 25 plasser foreslås nedlagt. Rådmannen foreslår at sykehjemmet i fremtiden skal benyttes til avlastningsbolig for barn og unge med ulike funksjonshemminger. Det hører med til saken at Rosendal sykehjem er samlokalisert med Rosendal bofellesskap for hvor det bor 20 personer med fysiske funksjonsnedsettelser.
Motivet for institusjonaliseringen er like rått som det er enkelt. Ved å samle barn og voksne som er avhengig av tjenester, så håper kommunepolitikerne å spare penger. Jærbøndene gjør det samme med kyr. Det kalles samdrift.
Jens Petter Gitlesen
18 mars 2021