Andrea mener mangt om mye. Hun mener for eksempel at mange med utviklingshemning kan bo i ordinære leiligheter og ikke nødvendigvis må bo i omsorgsboliger. Selv kjøpte hun sin egen leilighet i 2019. Det er blitt krevende å komme inn i boligmarkedet. Med at man må ha egenkapital for å få lån i banken, og det er det ikke alle som har. Det er også blitt vanskeligere å få lån både i banken og i husbanken for dem som vil kjøpe seg en vanlig leilighet der en ønsker å bo. Andrea måtte gå til banken fordi hun ikke kom inn under Husbankens ordninger.
– Det er urettferdig at ikke alle kan velge hvor og hvordan de skal bo. Det er ikke alle som er så heldige at de har en familie som kan hjelpe.
Andrea trives godt i leiligheten. Det går greit å finansiere den økonomisk. Hun mottar ikke omsorgstjenester, greier seg selv, men får litt hjelp av familie til enkelte praktiske gjøremål.
– Jeg har hatt fin og god oppvekst og jeg er fornøyd med skolegangen. Men en blir sett litt annerledes på når en lærerer senere og trenger mer hjelp. I videregående skole var det litt mobbing, men la det bak meg og kom meg videre. Jeg hadde opplæring i mindre gruppe. Gikk først på restaurant og matfag, men skiftet til helse- og sosial.
I dag jobber Andrea på attføringsbedriften Delecto som resepsjonist. Hun har vært i midlertidige stillinger på Delecto siden 2017. Siden 2020 har hun hatt fast stilling to dager i uken som resepsjonist. De andre tre dagene har hun fri. Hun kunne tenkt seg en større stilling, men det er ikke så lett å få jobb.
På spørsmålet om hvorfor hun valgte å bli resepsjonist, svarer Andrea:
– Så lenge jeg ikke har utdanning, på en måte, så håpet jeg å bli resepsjonist og prate med kunder, ta mot vedbestillinger og slikt.
På fritiden spiller gitar, er med venner og familie. Andrea er politisk aktiv i Arbeiderpartiet. Hun går på medlemsmøter og sto på standene i valgkampen til Kragerø Arbeiderparti i valgkampen.
– De forskjellige partiene burde vært flinkere til å tenke på mennesker med utviklingshemning. Flere kunne vært i det ordinære arbeidslivet. En trenger ikke å settes i en bås fordi om en er litt annerledes, sier Andrea.
– Alle burde hatt like rettigheter og muligheter. Det burde vært leksefri skole fordi mange ikke får den hjelpen de trenger hjemme. Skal det være lekser, så bør det være heldagsskole slik at en kan få leksehjelp på skolen.
Andrea mener det var veldig dumt at høyreregjeringen stemte mot å inkorporere FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD) i norsk lov, men hun tror det blir omkamp med den nye regjeringen slik at CRPD kommer inn i norsk lov.
– CRPD sier at alle skal ha de samme rettighetene og mulighetene, også de som trenger litt mer hjelp enn andre, avslutter Andrea.
Jens Petter Gitlesen