Regjeringen må uttrykke klart at mennesker med utviklingshemning ikke bor på helseinstitusjoner

Med bakgrunn i at en tredjedel av kommunene under nedstengningen av landet feiltolket hjemmene til mennesker med utviklingshemning som kommunale helseinstitusjoner, stilte stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) følgende spørsmål: Har hjemmene til mennesker med utviklingshemning en tilstrekkelig klar status i lover, forskrifter og andre retningslinjer fra statlige myndigheter?

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken reagerer på svaret som han fikk fra statsråden.

– Svaret fra helse- og omsorgsministeren viser først og fremst at mitt spørsmål var velberettiget. Lovparagrafene som helse- og omsorgsministeren viser til, motsier hverandre åpenbart. I forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjoner sies det klart at barneboliger, avlastningsboliger for barn, institusjoner for rusmiddelavhengige, aldershjem, sykehjem og døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, er det vi har av kommunale helse- og omsorgsinstitusjon. Omsorgsboliger er altså på ingen måte å betrakte som institusjon. I helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a, fremstår sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester merkelig nok som likestilte. Når lovverket er uklart, så forstår jeg at det kan være vanskelig for kommunene å skille mellom omsorgsboliger og institusjoner. Hadde lovverket vært klart, så hadde ikke 6000 personer med utviklingshemning blitt underlagt ulovlig besøksforbud, hevder Tore Hagebakken.

– Lovverket må være mye klarere, hvis ikke blir praksisen uklar, ulovlig og diskriminerende for dem som bor i omsorgsboliger. Dette erfarte vi gjennom besøksforbudet. Helse- og omsorgsministeren forsvarer uklarhetene med behovet for å opprettholde lokale handlingsrom, kommunenes behov for fleksible løsninger og hensynet til det lokalt selvstyret. Som ordfører gjennom mange år er jeg opptatt av kommunens handlingsrom, men det er både urimelig og uakseptabelt om mennesker med utviklingshemning skal fratas retten til private hjem av hensyn til det lokale selvstyret. I tillegg er det et klart brudd på FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Artikkel 19 sier nemlig «at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Mennesker med utviklingshemning skal selvsagt ha den samme retten som andre innbyggere til et trygt, godt og privat hjem.

– Svaret fra helse- og omsorgsministeren understreker behovet for å innarbeide CRPD i norsk lov, noe jeg senest tok opp med helse- og omsorgsministeren i replikkordskiftet om Likeverdsreformen den 1. juni i år. Helse- og omsorgsminister Bent Høie og regjeringen mener at dagens lovverk er tilstrekkelig. Det er jeg uenig i, noe som besøksforbudet har vist til det fulle, avslutter en engasjert Tore Hagebakken.

Jens Petter Gitlesen