Svakt av Fontene

"Petter blir friere under tvang" var oveskriften som prydet Fontene den 18. april. Uten et eneste refleksjon, presenterer Fontene en person som mange hevder har fått det bedre med tvangstiltak. Slike tilfeller kan en finne mange av, uten at det forteller særlig mye. Statistikk fra Helsetilsynet viser at de fleste tvangsvedtaken stadfestes av fylkesmannen og få påklages. Historien om Petter forteller ikke noe årsakene til Petters problematiske oppførsel, alternative tiltak til tvang, hvor lenge tvangstiltakene skal opprettholdes eller eventuelle negative konsekvenser av tvangstiltakene. Historien om Petter forklarer overhode ikke hvorfor andelen av utviklingshemmede med tvangstiltak i Hedmark er 20 ganger høyere enn i Finnmark og fire ganger høyere enn i Østfold, slike forklaringer bringer Fonteneartikkelen fra andre.

– Det er ingen ting som tyder på at det brukes mer tvang i Hedmark enn i andre fylker. Antall vedtak kan være tegn på at de kjenner regelverket og er opptatt av at inngripende tiltak nedfelles i vedtak. Fra tilsyn vet vi jo at det brukes makt og tvang uten godkjenning, sier seniorrådgiver i Helsetilsynet Arve Arntsen Mosand til Fontene.

Arve Arntsen Mosand tar feil. Med mindre han har Snåsamannens evner, så mangler Mosand grunnlag for sin påstand. All informasjon vi har om fylkesvis variasjon i andelen tvangsvedtak, viser at tvang er mer utbredt i Hedmark enn i andre fylker. Hedmark har desidert høyest andel av tvangsvedtak. Kun tre fylker har en høyere andel meldinger om bruk av tvang og makt i nødssituasjoner enn Hedmark.

Arve Arntsen Mosand kan likefullt ha rett i sin påstand. Det kan være at listen for å skrive vedtak og listen for å sende meldinger om tvangsbruk i nødssituasjoner er laver i Hedmark  enn i andre fylker. Det kan også være at uhjemlet tvangsbruk er langt mindre vanlig i Hedmark enn i andre fylker. Men det kan like godt være motsatt eller helt andre forhold som forklarer den store utbredelsen av registrert tvang i Hedmark. Det er skremmende når spesialrådgivere i Helsetilsynet baserer sine påstander på svake hypoteser.

– Dersom man skal få et riktig bilde av tvangsbruken, må man se hele bildet. Vi er ikke urolige for at det innvilges vedtak over en lav sko, sier Arve Arntsen Mosand til Fontene.

Når verken Helsetilsynet eller andre har informasjon om "hele bildet", så bør i det minste statens kontrollorgan være forsiktig med å benytte helheten som faktagrunnlag.

Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hedmark, Jørn Kroken, viser til at antallet tvangsvedtak i Hedmark samsvarer med forskningen som viser at 10-15 prosent av utviklingshemmede har utfordrende atferd som må møtes med makt og tvang. Påstanden er absurd:

1. Det ingen naturlov at 10 til 15 prosent av utviklingshemmede må vise utfordrende atferd. Utfordrende atferd er i stor grad en reaksjon på den enkeltes situasjon.
2. Flere studier viser at 10 til 15 prosent av utviklingshemmede viser utfordrende atferd. Ingen studier viser at 10 til 15 prosent av utviklingshemmed må møtes med makt og tvang.
3. Hvor stor andel som viser utfordrende atferd blant personer uten utviklingshemming, sier Jørn Kroken ikke noe om, men vi vet at tvangstiltakene ville vært straffbare å anvende overfor folk flest.
4. Jørn Kroken forteller videre at tvangsvedtak ofte dreier seg om mindre alvorlige inngrep som f.eks. "Det handler om å passe på geitosten, så den ikke spises opp i en smell, eller ta vekk tannbørste og tannkrem for å hindre skade på tannkjøttet", sier Jørn Kroken og feier grunnlaget bort for sin egen referanse til andelen som viser utfordrende atferd.

Jeg mistenker at den store utbredelsen av registrert tvangsbruk i Hedmark dels skyldes positive holdninger til bruken av tvang og makt i habiliteringstjenesten og hos fylkesmannen. Lav vektlegging av selvbestemmelse. En lovforståelse blant tjenesteytere som en kan stille alvorlige spørsmål med.

Høsten 2015 mottok jeg et brev fra en av pådriverne for tvangstiltak i habiliteringstjenesten. Fra brevet kan en lese: "Utviklingshemmede over 18 år skal ivaretas av bostedskommune, og essensen i kommunal helse- og omsorgstjenestelov (KHOL) er at alle skal leve et verdig liv. Utviklingshemmede har i tillegg krav på beskyttelse. Det er det som er essensen i kapittel 9 (Lov om tvang og makt) i KHOL".

Det er all grunn til å stille kritiske spørsmål med tvangsbruken i Hedmark. Helsetilsynet skal ikke trekke konklusjoner før de har grunnlag for konklusjonene. Seniorrådgiver Arve Arntsen Mosand bør lære seg forskjellen på spekulasjoner og dokumentasjon. Fontene bør kanskje fortsette den litt mer gravende journalistikken som de er blitt priset for tidligere. Mikrofonstativ har vi nok av.

Jens Petter Gitlesen