"Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO" og Funksjonshemmedekonvensjonen

Den 7. mai 2019 mottok Norge anbefalingene fra FNs funksjonshemmedekomite. Den 8. november 2019 kom stortingsmeldingen "Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO". Meldingen nevner både funksjonshemmedekonvensjonen og komiteens anbefalinger. Det er imidlertid vanskelig å se at Kunnskapsdepartementet tar stilling til anbefalingene og langt mindre følger dem.

Funksjonshemmedkomiteens anbefalinger til Norge på opplæringsfeltet var:

I tråd med komiteens generelle kommentar nr. 4 (2016) om retten til en inkluderende utdanning, og delmål 4.5 og 4.8 i FNs bærekraftsmål, anbefaler komiteen at konvensjonsparten:

1. Styrker diskrimineringsvernet slik at det uttrykkelig omfatter diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i opplæring, og sørger for en tilgjengelig og effektiv klagemekanisme,
2. Vedtar nasjonale standarder for å sørge for effektive og individuelt tilrettelagte støttetiltak i grunnopplæringen, og bevilger tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får den nødvendige støtten som fremmer en inkluderende opplæring,
3. Sørger for at alle lærere har egnet kompetanse for å gi individuelt tilrettelagt undervisning, og sikrer at tilrettelagte støttetiltak er kostnadsfrie for foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne, 
4. Innfører lovgivning basert på menneskerettsperspektivet for funksjonshemming som er i samsvar med konvensjonens artikkel 2 for å sikre kvaliteten i en inkluderende utdanning for alle barn,
5. Treffer tiltak for å garantere at elever med nedsatt funksjonsevne får opplæring i nødvendige ferdigheter for å styrke læreevnen deres, i et miljø som er tilpasset deres særlige behov i et inkluderende opplæringsystem.

Leser en forslagene til tiltak med stor velvilje, så kan følgende være i et visst samsvar med FNs anbefalinger til Norge:

• vurdere hvordan det statlige tilsynet og den statlige veiledningen bedre kan bidra til at barn og elever får et godt tilpasset og inkluderende tilbud
• bedre veiledningen om universell utforming av barnehage- og skolebygg
• innhente mer kunnskap gjennom piloter og styrke forskningen for å få til mer inkluderende praksis
• opprette et senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering
• foreslå å presisere i barnehageloven at ansatte som gir spesialpedagogisk hjelp, som hovedregel skal ha formell pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse
• tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen
• vurdere hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse

Leser en meldingen kritisk, så kan en hevde at tiltakene i liten grad er tiltak. Ingen av dem er klare, konkrete og forpliktende svar på FNs anbefalinger. Men uklare og lite effektive tiltak er politisk tradisjon på spesialundervisningsfeltet. Det er nettopp derfor feltet ikke har beveget seg. Hans Jørgen Gjessing skrev i 1972 at «Det blir ikke spesialundervisning om vi plasserer barn i egne skoler, i egne klasser, i små grupper, underviser dem enkeltvis, putter til dem selvinstruerende undervisningsmateriell, deler en vanlig klasse i to eller setter inn en lærerassistent. Spesialundervisning blir det først når vi kan tilby en undervisning basert på maksimal innsikt om det enkelte lærehemmede barns primære behov, læringsform og læringsart». Påstanden er like aktuell og relevant i dag som i 1972. Påstanden synes å forbli like aktuell og relevant også etter at Stortinget har behandlet meldingen "Tett på ...".

Jens Petter Gitlesen