Tvangslovutvalget fremmer institusjonsomsorgen

Tvangslovutvalget har utvilsomt utført en stor jobb. Innstillingen er på 809 sider. Lovteksten er på 27 sider. Imidlertid har en lettet på kravet om at tjenestene skal være knyttet til individet og ikke til boligen. En har glemt at institusjonenes tid er forbi og at mennesker med utviklingshemming også har rett til et hjem, på lik linje med andre. Når innstillingen kun nevner, men ikke bruker FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og holder et ensidig fokus på regulering av tvang, så blir forslaget til et gufs fra 1960-tallet.

Forslaget til lovverk vil styrke institusjonsomsorgen. Siden 1991 har tjenestene til mennesker med utviklingshemming vært knyttet til individet og ikke til boligen. Tvangsbegrensningsloven knytter tjenestene til boligen. I § 2-1 fremmes blant annet et krav om "å sørge for at institusjoner og boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester er faglig og materielt i stand til å yte tilfredsstillende behandling og omsorg og å systematisk evaluere faktorer av betydning for bruk av tvang".

§ 5-1 sidestiller institusjoner og hjemmene til de fleste med utviklingshemming:

For beslutning om og gjennomføring av innleggelse og opphold i institusjon som personen ikke motsetter seg og som ikke omfattes av § 5-2, gjelder vilkårene i § 6-2. Tilsvarende gjelder for opphold i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

§ 5-7 følger opp:

For person som mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester utenfor helseinstitusjon, kan det treffes vedtak om og gjennomføres utgangsbegrensende tiltak som vedkommende motsetter seg, i tiden fra kl. 23.00 til kl. 06.00.

Fra § 6-17: ... I sak om tiltak etter §§ 5-4, 5-5 og 6-10 kan nødvendig undersøkelse av personen skje i helseinstitusjon utenfor psykisk helsevern eller i bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester, dersom ...

Fra § 7-1: For institusjon i helse- omsorgstjenesten kan ledelsen fastsette regler for den sosiale samhandlingen mellom personer som har opphold der (husordensregler). Tilsvarende gjelder for fellesarealer som eies eller leies av virksomheten og er tilknyttet boliger der det ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester. ... Husordensregler skal ha som formål at rettigheter og behov for alle som oppholder seg i institusjonen eller er tilknyttet tiltak der det ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester, ivaretas på en forsvarlig måte,og legge til rette for at virksomheten kan yte gode tjenester i samsvar med sitt formål. ... Utformingen av husordensregler må vurderes konkret ut fra formålet med og behovet i institusjonen eller tiltak der det ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester. Det skal tilrettelegges for medvirkning fra de som har opphold i institusjon eller er tilknyttet tiltak der det ytes heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Det å trekke boligpolitikken inn i tvangslovgivningen er noe som ethvert sivilisert samfunn greier seg best uten. Den ene statsråden etter den andre har holdt frem at Norge skal etterleve CRPD-komiteens anbefalinger. En av disse anbefalingene er: "Develop, implement and provide adequate human, financial and technical resources for an effective deinstitutionalization plan, particularly for implementing the transformation to independent living arrangements, with a clear time frame and benchmarks, involving persons with disabilities through their representative organizations at all stages".

• Forslaget til lovverk kan lastes ned fra regjeringens nettsider

Jens Petter Gitlesen