Utviklingshemmet, – et liv i fattigdom
Økende husleier i kommunale bofellesskap, svakere bostøtte, færre tilskuddsordninger og dårlige trygdeoppgjør, medfører at stadig flere personer med utviklingshemming har en økonomi dårligere enn det staten definerer som minimum for et akseptabelt liv.
Så godt som alle med utviklingshemming har trygdeytelsen "Ung ufør" som gir drøyt 18.000 kroner utbetalt hver måned. Det store flertallet av personer med utviklingshemming bor i kommunale bofellesskap. Husleien i nyere kommunale bofellesskap er i mange kommuner over 10.000 kroner per måned. Det finnes eksempler på husleie på 13.000 kroner per måned.
Med trygdereformen økte både skatt og brutto inntekt. Økningen i brutto inntekt medførte at trygdeytelsen "Ung ufør" kom over grensen for bostøtte. Mange kom også over skjermingsgrensen for egenandeler for omsorgstjenester. Andre tilskudds- og skjermingsordninger falt en også ut av på grunn av økt brutto inntekt.
Det blir stadig flere personer med utviklingshemming som sitter igjen med 4000-7000 kroner per måned etter husleie. Da er det krevende å i tillegg måtte betale egenandeler for nødvendig bistand.
Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning gir satser for hvor mye personer i ulike situasjoner bør sitte igjen med for å kunne ha økonomi til å leve et anstendig liv. For tiden er dette beløpet for enslige 8463 kroner per måned utenom bokostnadene.
I tidligere tider var velferdsstatens viktigste oppgave å forhindre fattigdom. De senere årene har forholdet snudd seg for personer med utviklingshemming. Stadig flere lever under det nivået som statlige myndigheter definerer som minimum for akseptable liv.
Jens Petter Gitlesen
3 april 2018