De norske smitteverntiltakene medførte få smittede, færre ble syke og det var enda færre koronarelaterte dødsfall enn ved sesonginfluensa. Myndighetenes strategi var å slå ned smitten. I takt med økende andel fullvaksinerte er smittevernfokuset blitt svekket.
«Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie sier det ligger an til at vi kan klemme og danse og leve helt normalt igjen i løpet av neste måned, selv om korona-smitten øker. Og: Alle som ikke blir vaksinert, vil etter hvert bli smittet», kan en lese i VG den 10. august.
Dagbladet brakte historien om kreftsyke Ask på fem år som går en farligere hverdag i møte med skolestart og så godt som opphevede smitteverntiltak. Barn blir ikke vaksinert og Ask bør ikke bli smittet. Men det er langt flere enn Ask som er i denne situasjonen. Statistikken forteller at barn som blir smittet i liten grad er utsatt for alvorlige utfall. Men barn hvor utfallene blir alvorlige, er kraftig overrepresentasjon blant dem med underliggende kroniske tilstander som kronisk lungesykdom, fedme, nevrologiske og utviklingsmessige forhold samt hjerte- og karsykdommer.
NFU har tidligere skrevet om Ole på ni år som levde under et høyt smittetrykk i Sarpsborg. Ole har Edward syndrom, en tilstand som dekker mange av de kjente risikofaktorene. Det finnes knapt statistikk for forteller om den risiko som barn med Edvardsyndrom utsettes for dersom de blir smittet. Gruppen er liten og foreldrene følger smittevernhensyn også når det ikke er pandemi. Det er nemlig ikke uvanlig at sesonginfluensa og andre mer vanlige smittsomme sykdommer kan medføre alvorlige utfall for denne gruppen av barn.
Med skolestart og opphevelse av smitteverntiltak, kommer smitten. Et enkelt søk på Goole gir noen av siste døgns nyhetsoppslag:
Flere smittetilfeller kan listes opp og flere vil komme.
Anna, Oles mor, er både urolig for situasjonen og usikker på hvordan hun skal håndtere den.
– Det tok ikke lang tid fra smitten kom, til vi hørte om alvorlige utfall fra England og USA også for barn. Det stemmer nok at de fleste barn tåler smitte godt, men det gjelder ikke alle. De medisinsk mest sårbare barna har blitt glemt, sier Anna.
– I starten på pandemien var det mye snakk om risikogrupper. Det er ikke lenger et tema. Hensynet til samfunnet er blitt dominerende, fokuset på de sårbare har forsvunnet. Når helse- og omsorgsministeren sier at enten blir en vaksinert eller så blir en smittet, så glemmer han de risikoutsatte barna. De tilbys ingen vaksine og de må heller ikke bli smittet.
– I vår familie har vi tenkt smittevern siden Ole kom til verden. Da pandemien kom, så trodde vi at samfunnet ville lært og fortsette å tenke smittevern. Men allerede nå synes det meste å være glemt. Skolen har åpnet og er på grønt. Smittenivået er høyt og stigende. I motsetning til tidligere smittebølger, er smitten nå først og fremst blant barn og unge.
Anna tok Ole ut av skolen fra desember til mai på grunn av det høye smittetrykket i Sarpsborg. Da måtte Anna og familien gi gutten et tilbud i hjemmet. Samtidig med nedstengning og reduksjon i det øvrige tilbudet, bidro dette til en stor belastning på familien, selv om Ole ikke virket preget av situasjonen. For tiden er Anna og Ole på Barnas Fysioterapisenter i Bergen hvor han får intensivtrening. På sentere er det er flere sårbare barn og omfattende smitteverntiltak. Blant annet må både pårørende og barn testes før de får komme til senteret. En blir anbefalt å ikke reise hjem i helgene, og alt er lagt tilrette for å unngå smitte.
Anna er klar på hva som bør gjøres:
– Jeg forstår at barna må tilbake på skolen, men samtidig må vi ikke glemme de medisinsk sårbare barna. For noen elever er smittevern fortsatt viktig. Elever med funksjonsnedsettelser har ofte svært mange nærkontakter slik som skolen er organisert. Dette er uheldig både med tanke på smittevern og det å skape en trygg og god relasjon.
Anna er nok heller ikke blitt mindre urolig nå når en av skolens ansatte har testet positivt og seks av elevene er i karantene.