Helse- og omsorgsminister Bent Høie
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Direktør for Statens Helsetilsyn Jan Fredrik Andresen
Helsedirektør Bjørn Guldvog
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Granneskrossen den 27.03.2020 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Uhjemlet frihetsberøvelse overfor mennesker med utviklingshemming
NFU får stadig flere henvendelser fra mennesker med utviklingshemming og deres pårørende om kommuner som har innført besøksforbud, inngangskontroll og utgangsforbud overfor mennesker med utviklingshemming som bor i bofellesskap eller ordinære leiligheter og som mottar tjenester. Lite tjenester, manglende informasjon, besøksforbud, utgangsforbud og isolasjon fører mange inn i angst og fortvilelse.
Forholdene har vedvart siden statlige myndigheter innførte besøksrestriksjoner overfor kommunale helseinstitusjoner. Mange kommuner ser åpenbart ikke skillet mellom private hjem til mennesker med utviklingshemming og kommunale helseinstitusjoner. Mange kommuner er heller ikke klar over at pliktene etter helse- og omsorgstjenesteloven gjelder fortsatt.
Til avisen Stord 24 hevder kommunalsjef Knut J. Gram at Stord kommune har innført besøksforbud til utviklingshemmede i kommunens bofellesskap med hjemmel i smittevernloven. En slik hjemmel finnes ikke, i det minst ikke for dem som ikke er smittet.
Grimstad kommune har innført besøksforbud i bofellesskap og ordinære leiligheter. I melding til pårørende og ved oppslag ved alle innganger til bofellesskap for utviklingshemmede skriver kommunen: «VI HOLDER STENGT – Etter pålegg fra nasjonale myndigheter». Nasjonale myndigheter har ikke gitt pålegg om å stenge noen private hjem.
Molde kommune har innført tilsvarende ordninger. Det samme har Bærum, Trondheim, Sandefjord, Tromsø og et hav med andre kommuner.
Det er ingen grunn til å tro at det er ondskap som ligger bak besøksforbud, frihetsberøvelse og isolasjon av friske mennesker med utviklingshemming. Det er all grunn til å tro at mange kommuner ikke helt forstår skillet mellom helseinstitusjon og private hjem. Det er god grunn til å tro at mange kommuner enten ikke har fått med seg de statlige påleggene og anbefalingene eller at de ikke har forstått dem.
NFU er innforstått med at landet vårt er i en spesiell situasjon. Vi verdsetter myndighetenes aktive rolle og har stor forståelse for smittevernstiltak. Skal en «stenge» private hjem, så kreves hjemmel i lov. Det er ingen grunn for å behandle mennesker med utviklingshemming annerledes enn en behandler andre innbyggere. Diskriminering skal heller ikke forekomme i krisesituasjoner. Trakassering skal verkenforekomme i krise eller i ordinære situasjoner.
NFU vil minne om konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de spesielle bestemmelsene om risikosituasjoner og humanitære nødssituasjoner, retten til frihet og personlig sikkerhet samt kravet om fravær fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Frihetsberøvelsen og isolasjonen kan være i strid med straffelovens bestemmelser.
Dette er et varsel til sentrale og ansvarlige nasjonale myndigheter om at norske kommuner bryter grunnleggende rettigheter overfor innbyggere med utviklingshemming og begrunner lovbruddene med statlige pålegg.
NFU ber statlige myndigheter om i klar tekst å presisere overfor kommunene at
-
Et hus eller en leilighet ikke blir til en helseinstitusjon selv om det er en person med utviklingshemming som bor der.
-
Kommunene bør følge helsedirektoratets anbefalinger: «Adgangskontroll og besøksstans i beboers leilighet i omsorgsboliger mv. som er anse som beboers private hjem, må skje basert på dialog med beboer, pårørende og evt. Verge».
-
Smittevernstiltak overfor mennesker med utviklingshemming må stå i forhold til og være i samsvar med smittevernstiltak som gjelder for den øvrige befolkningen.
kopi:
Norges institusjon for menneskerettigheter
Likestillings- og diskrimineringsombudet