Likeverdsreformen er ingen reform og bør gå i glemmeboken raskest mulig

«Vi trenger ingen likeverdsreform», skrev jeg i Aftenbladet den 28. juli. Olaug Bollestad, 1. nestleder i KrF argumenterte for at vi trengte reformen i sitt tilsvar den 7. august.

Bollestad argumenterte ut i fra foreldres kamp mot systemet. NFU jobber kontinuerlig med utfordringene på systemnivå, og vi bistår i over 600 individsaker per år. Jeg er enig med KrF i at dagens system er for dårlig, men Likeverdsreformen er ikke løsningen.

Det eneste konkrete som er kommet ut av reformen, er noen lovhjemler om koordinering av tjenester. Men koordinering er allerede hjemlet i 27 lover og forskrifter. Når de 27 lovhjemlene ikke har løst problemene, så er det ingen grunn til å tro at verken den 28. eller 29. lovhjemmelen vil gjøre natt til dag. Lover betyr lite så lenge nasjonale tilsyn på feltet påviser lovbrudd i 70-90 prosent av tilfellene.

Museskritt

Det kan være at Likeverdsreformen blir et skritt i riktig retning, men da snakker vi om museskritt. Men det kan også være et museskritt i feil retning. Koordinatorrollen øker avstanden til dem som fatter vedtak og kan fungere som et hinder for å nå dem med makt og myndighet.

NFU erfarer at tjenestetilbudene ofte fremstår som ukoordinerte fordi det gis for lite tjenester eller at kommunen i liten grad yter individuelt tilrettelagte tjenester. Slike forhold løses ikke med koordinering, men med flere og bedre tjenester. Jeg er kun kjent med en eneste individuell klagesak hvor problemstillingen kun var manglende koordinering.

Min kritikk av reformen er verken en generell kritikk av Olaug Bollestad eller KrF. I utøvende politikk overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne, har utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) markert seg svært positivt med en sterk og offensiv satsning for å sikre at bistandsmidler også treffer mennesker med nedsatt funksjonsevne. Olaug Bollestad bidro positivt som opposisjonspolitiker. Sammen med Geir Jørgen Bekkevold (KrF) fremmet hun blant annet representantforslaget hvor Stortingsflertallet ba regjeringen om å utarbeide en melding om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemning.

Burde fulgt programmet sitt

Likeverdsreformen ble unnfanget under regjeringsforhandlingene. Den verken var eller ble utredet. I tillegg byttet Kjell Ingolf Ropstad bort departementets ansvar og myndighet på feltet. I etterpåklokskapens lys, ville det vært langt bedre om KrF hadde hatt rettet søkelys på de feltene hvor regjeringen ikke har levert, f.eks. stortingsmeldingen om grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemning og handlingsplanen for universell utforming 2021 – 2025. Ønsket KrF å bedre forholdene for mennesker med nedsatt funksjonsevne, burde de ikke stemt mot å gjennomføre «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030». Partiet burde fulgt sitt program og stemt for å innarbeide FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lovverk.

(Innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad en 23. august 2021)