Det er mye som ikke er på stell i eldreomsorgen, så en egen statsråd for eldre, kan være et virkemiddel. I følge regjeringens nettsider, skal eldre- og folkehelsestatsråd Åse Michaelsen (Frp) får ansvaret for arbeidet med den kommunale omsorgstjenesten og for folkehelsearbeidet. Men den kommunale omsorgstjenesten er så mye mer enn eldreomsorg, den omfatter blant annet barneboliger, avlastningsboliger for barn, praktisk bistand til folk i alle aldre, støttekontakt, omsorgslønn, opplæring og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Hovedutfordring med omsorgstjenesten de siste 10-15 årene, er at levekårsperspektivet i stadig sterkere grad er kommet i skyggen av helseperspektivet og at eldreomsorgen i dag dekker mennesker i alle alle aldre.
Helsetjenester er viktige, men livet er langt mer enn helse. De fleste med utviklingshemming er friske og trenger ikke nevneverdig mer helsetjenester enn andre friske. Imidlertid har de fleste behov for omsorgstjenester for å kunne leve aktive og meningsfulle liv.
I disse dager behandler Stortinget et forslag om å forby at barn må vokse opp på sykehjem. Siden 1996 har det vært en målsetning å få unge voksne ut av sykehjem. Alle er enige om at sykehjem verken er stedet for barn eller yngre voksne, men til nå har myndighetene ikke maktet å gjøre noe med problemstillingen.
Demensplan 2020 er grunnlagsdokumentet for regjeringens eldreomsorg. Planen synes bra, med unntakt av at den også omfatter barn, unge og voksne som verken er eldre eller demente. Planen gjelder nemlig demente og mennesker med kognitiv svikt. Planen er laget med hensyn til demente av ekspertise på demens, men tiltakene treffer mennesker i alle aldre. Når kommunene f.eks. etablerer barneboliger, så finansieres de med Husbankens investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Regelverket for tildelig av investeringstilskudd, bygger på kravene til god demensomsorg, ikke noe i regelverket angir føringer med hensyn til barns behov.
Tilstanden i tjenestene til mennesker med utviklingshemming er ikke bra og har ikke vært bra på lange tider. Siden de første nasjonale tilsynene på begynnelsen av dette århundret, er det avdekket lovbrudd i mellom 75 og 90 prosent av tilsynene. Gjenganere er at det gis for lite tjenester, for lite individuelt tilpassede tjenester, manglende brukermedvirkning i utformingen av tjenestene, ulovlig tvangsbruk og manglende selvbestemmelse.
NFU støtter selvsagt en satsning på eldreomsorgen, men når en eldreminister også får ansvaret for tjenestne til barn og yngre, så er det en alvorlig fare for at barn og yngre havner i skyggen og blir i enda større grad en del av eldreomsorgen.
Jens Petter Gitlesen