| 1985 |
- |
Lossiusutvalget leverer sin innstilling, NOU 1985: 34 Levekår for psykisk utviklingshemmede. Utvalget foreslår nedleggelse av institusjonsomsorgen. Blant de mest sentrale begrunnelsene:
- Utvalgets omfattende befaringer viser at livssituasjonen og levekårene for psykisk utviklingshemmede i institusjonene medmenneskelig, sosialt og kulturelt er uakseptable
- Det finnes ingen rasjonell begrunnelse for å skyve mennesker med psykisk utviklingshemming ut av nærmiljø og nærmiljøtiltak fordi de er psykisk utviklingshemmet
- Det eksisterende særomsorgsapparat gir mennesker med psykiske utviklingshemming et dårligere medisinsk, pedagogisk, sosialt og kulturelt tilbud enn det som gis andre gjennom lokale tjenester og tiltak
|
| 1988 |
- |
Stortinget vedtar Midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede (Ot.prp. nr. 49 (1987-88)) |
| 1990 |
- |
Stortinget behandler st.meld. 47 (1989-90) Om gjennomføring av reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Meldingen bygger på Lossiusutvalgets innstilling. Om bolig, sies det blant annet:
"Mennesker med psykisk utviklingshemming skal sikres en nøktern og god bolig etter de samme normer som offentlig boligpolitikk forøvrig legger opp til" ..."Videre skal lokalisering og utforming ikke skille dem fra boliger for andre mennesker." |
| 1990 |
- |
Husbanken følger opp st.meld. 47 (1989-90) med rundskriv HB-1212 hvor det ikke gis tilskudd til boliger som bryter med reformens intensjon. |
| 1996 |
- |
Regjeringen legger frem St meld nr 50 (1996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. Reformvirkemidlene forsvinner. Det statlige fokus på reforen svekkes. |
| 2002 |
- |
Forskerne Tøssebro og Lundeby så at bofellesskapene begynte å få institusjonspreg. |
| 2006 |
- |
St.meld. nr. 25 (2005-2006). Mestring, muligheter og mening. I denne var Omsorgsplan 2015. |
| 2007 |
- |
Helsedirektoratet lanserte rapporten «Vi vil, vi vil, men får vi det til?» og bekreftet Tøssebro og Lundebys observasjoner. Utviklingen går i motsatt retning av målsetningene |
| 2007 |
- |
Statens råd for funksjonshemmede arrangerte konferanse om situasjonen og ber regjeringen nedsette et utvalg for å foreslå tiltak for å få utviklingen tilbake på sporet. |
| 2007 |
- |
Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem ville ikke nedsette et utvalg, men lovet å utarbeide et «informasjons- og utviklingsprogram». Utviklingen med stadig større bofellesskap og mer institusjonalisering fortsatte. Husbanken hadde ingen virkemidler til å stoppe utviklingen.
|
| 2007 |
- |
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad lanserte Demensplan 2015, en delplan av Omsorgsplan. Demensplan 2015 omfattet mennesker med «demens og kognitiv svikt». Utviklingshemmede i alle aldre kom med dette inn i eldreomsorgen. Hovedvirkemiddelet i Demensplan 2015 var investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem. Premissene fra reformens dager var brutt. Nå var det bygg spesielt tilpasset det å yte tjenester, ikke noemalisering av utviklingshemmedes livsbetingelser. |
| 2010 |
- |
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken informasjons- og utviklingsprogrammet «Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres!». Siktemålet var å få utviklingen tilbake på sporet. Det ble arrangert fem regionale konferanser for å dekke alle kommunene. Målgruppen var politisk og administrativ ledelse i kommunene. Mange kom på konferansene, men målgruppen uteble. Totalt deltok en ordfører og ingen rådmenn. |
| 2011 |
- |
Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden fremmet forslaget «Representantforslag om å nedsette et offentlig utvalg som skal følge opp ansvarsreformen». Saksordfører Tore Hagebakken la frem en enstemmig innstilling fra Helse- og omsorgskomiteen hvor regjeringen ble bedt om å sikre at reformen kom tilbake på sporet og at de politiske målsetningene på feltet ble fulgt. |
| 2013 |
- |
Regjeringen fremmer meldingen «Frihet og likeverd» |
| 2013 |
- |
Stortinget ratifiserer FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD) |
| 2014 |
- |
Stortinget behandler meldingen «Frihet og likeverd» og ber regjeringen nedsette et utvalg for å foreslå tiltak som sikrer mennesker med utviklingshemning grunnleggende rettigheter. |
| 2014 |
- |
Regjeringen oppnevner Rettighetsutvalget. |
| 2014 |
- |
Regjeringen endrer forskrift om momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. Det ble innført momskompensasjon for bofellesskap med heldøgns omsorg. Ordningen klistrer utviklingshemmede til «heldøgns omsorg». |
| 2015 |
- |
Helse- og omsorgsdepartementet lanserer Demensplan 2020. Mennesker med utviklingshemning inngår fortsatt i planen under kategorien "mennesker med demens og kognitiv svikt" |
| 2016 |
- |
Rettighetsutvalget overleverer sin innstilling: NOU 2016: 17 «På lik linje» |
| 2016 |
- |
Regjeringen legger frem prop. 99 L (2015–2016) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister). Stortinget vedtar lovforslaget. Den nye § 3-2a i helse- og omsorgstjenesteloven gjør det vanskeligere å skille mellom sykehjem og bofellessakap for mennesker med utviklingshemning.
|
| 2018 |
- |
Stortingsrepresentantene Olaug Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold fremmer «Representantforslag om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming». Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding basert på Rettighetsutvalgets innstilling (og 13 andre gode tiltak). |
| 2019 |
- |
FN-komiteen som overvåker statenes etterlevelse av FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD) uttrykker bekymring for institusjonaliseringen og anbefaler Norge å «Utvikle, gjennomføre og sørge for tilstrekkelige menneskelige, økonomiske og tekniske ressurser til en effektiv plan som muliggjør et liv utenfor institusjoner, med en klar tidsramme og referansemål, som i alle faser involverer mennesker med nedsatt funksjonsevne, gjennom funksjonshemmedes organisasjoner».
|
| 2020 |
- |
Stortingsmeldingen som var varslet om grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemning, blir utsatt først på grunn av statsrådsskiftet så på grunn av Covid-19. |