Fast verge til besvær

Nylig fikk NFU henvendelse knyttet til en voksen mann med utviklingshemming som bodde sammen med faren. Da faren døde, ble det oppnevnt verge. På oppfordring fra kommunen, skrev fastlegen en erklæring på at mannen med utviklingshemming ikke var samtykkekompetent. Vergen besluttet offentlig skifte, til tross for at det var fint lite verdier i dødsboet som sønnen var enearving til og til tross for at nære slektninger tilbød seg å foreta skiftet.

Under skiftet ble huset besluttet tømt og dermed forsvant også mye minneverdig og mye som mannen med utviklingshemming verdsatte. Mannen under vergemål ble ikke involvert, han var ikke samtykkekompetent.

Mannen ville ikke kunne bo for seg selv og han flyttet til en tante som også overtok vergeansvaret. Tanten hadde protestert på behandlingen både av boet og hennes nevø, men fylkesmannen behandlet ikke saken fordi tanten ikke hadde klagerett. Etter at tanten var blitt verge, klagde hun igjen, men fylkesmannen avslo klagen og begrunnet det med at den tidligere vergesaken var avsluttet.

Saken kommer nok på Statens sivilrettsforvaltnings bord og kanskje lenger enn det. Men saken belyser problemet med å oppnevne faste verger, frata folk deres samtykkekompetanse og vergemålslovens snevre krets av partsinteresser. Personen under vergemål evnet ikke selv å klage. Den faste vergen ville neppe klage på seg selv. I realiteten er det ingen med rettslig klageinteresse i slike saker.

Jens Petter Gitlesen

Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap som Vågå kommune vil tvangsflytte? Beboerne ble idømt kommunens sakskostnader på drøyt 440.000 kroner av lagmannsretten. En anke til Høyesterett koster også penger, – alt for mye for dem som har vært trygdet hele livet. Bidrag kan gis til: