Fikk redusert erstatning på grunn av utviklingshemming

Personen som har store funksjonsnedsettelser og et tilsvarende stort bistandsbehov, er krevende å aktivisere og krevende å tilrettelegge for. Retten tolker få aktiviteter og lavt aktivitetsnivå som lavt behov for aktivitet.

"Ut fra XXX kognitive nivå og hans utnyttelse av tiltak som ferie, bassengtrening og ridning de siste 15 årene, legger lagmannsretten til grunn at han i liten grad vil nyttiggjøre seg lengre reiser. Han synes særlig å trives i egen tilrettelagt bolig og ved bilkjøring i nærområdet. Hans behov for forutsigbarhet, klare rammer for dagen og medvirkning til dagens agenda tilsier også at han ikke vil benytte for hyppige sosiale tiltak."

Om det relativt lave nivået av aktiviteter er et resultat av manglende tjenester og tilrettelegging eller om det er et resultat av manglende interesse, vet verken jeg, tjenesteyterne eller lagdommeren. Det kan utmerket godt være at saken forholder seg motsatt av lagmannsrettens forståelse: Det er såpass krevende å tilrettelegge og bistå personen under ulike aktiviteter at erstatninbsbeløpet må være vesentlig større enn for andre.

I domsslutningen beskrives rettens vurderinger som skjønnsmessige. Kan hende at spekulative og diskriminerende er mer treffende ord for rettens vurdering av personens evner til å dra nytte av erstatningen?

Jens Petter Gitlesen