Høyesterett opphever lagmannsrettens dom i Vågåsaken
Høyesterett har opphevet lagmannsrettens dom i tvangsflyttingssaken i Vågå kommune og sendt dommen tilbake til lagmannsretten.
Høyesterett begrunnet opphevelsen med:
- Husleiekontrakten sier: «Frå kommunen si side vert det gjort atterhald om å kunne gjere omdisponering innan dei kommunale bustadene ved særlege høve. Om eit slikt behov skulle oppstå plikter kommunen å stille anna likeverdig husvere til disposisjon for leigar». Det er uheldig at lagmannsretten ikke uttrykkelig drøfter de anførslene som gjelder klausulen.
- Riktignok er vurderingene etter klausulen til dels de samme som etter loven. Men det er ikke gitt at terskelen for «særlege høve», som det heter i leieavtalen, og «saklig grunn», som det heter i husleieloven § 9-5, er den samme. I tillegg kommer at «anna likeverdig husvere» ikke er et vilkår etter loven. Dette momentet er imidlertid relevant – og er drøftet av lagmannsretten – i forbindelse med rimelighetsvurderingen. Men bare deler av ankende parts argumentasjon er trukket inn her. Særlig savner utvalget en vurdering av betydningen av at de ankende parter flyttes fra et bofellesskap med fem boliger hvor de tre for tiden bor og hvor de har felles oppholdsrom, til et bofellesskap med tolv boliger uten fellesrom.
- Det er også uheldig at lagmannsretten ikke uttrykkelig har drøftet anførselen om brudd på CRPD artikkel 19. Den korte drøftelsen av spørsmålet om diskriminering – løsrevet fra alle kilder – dekker ikke denne anførselen.
Med denne bakgrunnen kommer Høyesterett frem til slutningen:
Lagmannsrettens dom oppheves.
I sakskostnader for Høyesterett betaler X kommune til C, A og B i fellesskap 18 750 –
attentusensyvhundreogfemti – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
kjennelsen.
29 august 2019