Osmund Kaldheim er direktør i Husbanken, det viktigste virkemiddelet regjeringen har i boligpolitikken overfor vanskeligsstilte på boligmarkedet. Han kjenner feltet godt og ledet det regjeringsoppnevnte Rettighetsutvalget som skulle analysere og vurdere hvilke endringer som er nødvendige for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Rettighetsutvalget kom med NOU 2016: 17 På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Det er naturlig å høre med Husbankdirektøren om hvordan den enkelte bør gå frem for å skaffe seg sitt eget hjem. Det er like naturlig å få tips og anbefalinger om hvordan NFU bør gå frem overfor kommunene for å unngå at det etableres institusjonslignende boliger.
Når en ung person med utviklingshemning og trygden Ung ufør vil flytte ut i fra barndomshjemmet og etablere seg med eget hjem, hvordan kan vedkommende få hjelp og støtte fra Husbanken? Hvordan bør en gå frem for å for å få de nødvendige lån og tilskudd?
–Har du mulighet, bør du starte å spare til din bolig nå. Selv om vi sparer, trenger de fleste av oss lån for å kjøpe bolig. Startlån fra kommunen gir deg mulighet til å låne hele kjøpesummen. Ta kontakt med boligkontoret eller den i kommunen som har ansvar for Startlån. Få råd og hjelp til å søke om Startlån. Kommunen kan fortelle deg hvor mye du får i lån når du forteller hvor stor inntekt du har. Du bør ikke ha andre lån. Dersom du får låne 2 mill kr vil du ha mulighet til å kjøpe en bolig som koster inntil 2 mill kr. Har du spart kan du enten kjøpe dyrere bolig eller låne mindre. Dersom lånet du kan få fra kommunen er for lavt til å kjøpe en bolig der du ønsker å bo, kan du søke om å få et tilskudd fra kommunen i tillegg til lånet. Si også fra om du trenger hjelp til å gå på visning eller hjelp til å kjøpe boligen. Når du har fått ja til startlån kan du se på Finn.no hvilke boliger som er til salgs der du vil bo. Det er lurt å se på flere boliger før du legger inn bud, sier Osmund Kaldheim.
–Synes du det er vanskelig i snakke med kommunen selv, da er det lurt å spørre en du stoler på om å hjelpe deg med å kontakte kommunen.
–Det vanligste er å leie av kommunen. Den senere tiden er det blitt en del som også kjøper egen andel i et bofellesskap som en eier selv. Hvordan bør en gå frem om en ønsker å eie leiligheten?
–Finn ut om dere er flere som ønsker egen leilighet og kan tenke dere å bo i samme bygg. Ta kontakt med kommunen. Fortell at dere ønsker at kommunen bygger leiligheter og lager et borettslag. Kommunen vil da kunne få investeringstilskudd fra Husbanken og tilbakebetalt merverdiavgiften fra skatteetaten. Kommunen må gi pengene fra staten til borettslaget. Da kan prisen på leilighetene normalt halveres. Dersom det koster 3 mill kr å bygge hver leilighet kan leilighetene i borettslaget selges til dere for ca 1,5 mill kr. Da vil de fleste ha råd til å kjøpe egen leilighet.
Hva er de praktiske fordelene og ulempene med å eie i forhold til å leie?
–Fordeler ved å eie er at du bestemmer selv over leiligheten din. Du kan bo der hvor lenge du vil. Du kan stort sett gjøre hva du vil med boligen din så lenge det er lovlig. Du får normalt lavere boutgifter hver måned når du eier enn når du leier. Avdrag på lånet er sparing – dvs at avdragene du betaler er penger som går til deg selv. Husleie går til den som eier boligen. Dersom boligen øker i verdi får du mer for boligen når du selger. Ulempene ved å eie er at du selv må ta ansvar for vedlikehold. Det er oppgaver som å male utvendig, skifte ting som går i stykker og passe på at alt er i orden. Du får gevinsten av prisøkning. Ønsker du å flytte må du selv sørge for å selge boligen du eier og kjøpe en ny.
–Fordelen ved å leie er at du kun har ansvar for din egen leilighet og betale husleie. Utleier har ansvar for vedlikehold av bygget du bor i. Du kan si opp leieavtalen og flytte. Ulempene er at utleier kan si deg opp og du må flytte selv om du ikke ønsker det. Husleien kan være høyere enn det koster å eie boligen selv. Dersom prisene på boliger stiger vil utleier få gevinsten.
Noen ønsker ikke å bo i bofellesskap, men foretrekker å bo i ordinær leilighet. Hvordan kan en gå frem for å realisere slike ønsker? Spesielt kan dette være utfordrende i en del byer og andre pressområder med høye boligpriser.
–Ta kontakt med kommunen. Spør om kommunen kan være villig til å etablere borettslag som kjøper tomt, bygger boligene og som får statlige tilskudd overført fra kommunen. Nettstedet veiviseren.no har mange praktiske og gode eksempler på hvordan andre har gjort det. Se f.eks. Klyngetunet i Årdal kommune. Bærum kommune har også gode eksempler på leiligheter som utviklingshemmede kan kjøpe.
Stadig vekk opplever NFU og NFUs lokallag at kommunene planlegger store og institusjonspregede bofellesskap for mennesker med utviklingshemning. Hvilke krav setter Husbanken til størrelse, lokalisering og utforming av bofellesskap for mennesker med utviklingshemning?
–Stortinget vil at boliger for eldre og funksjonshemmede ikke bør være flere enn 6-8 leiligheter. Bofellesskap for mennesker med utviklingshemning bør være i vanlige bomiljø. Det kan være i et område med eneboliger eller småhus. Det kan også være leiligheter i blokk hvor det bor mennesker som ikke har utviklingshemning. Husbanken forventer at kommunene planlegger i tråd med statlige føringer. Husbanken krever at kommunen har dialog med dem som skal bo i boligene før kommunen søker Husbanken om tilskudd. Det er viktig at de som skal bo i bofellesskapet får være med å bestemme.
Ofte kommer NFU-lag sent på banen når kommunene planlegger store og institusjonspregede bofellesskap. Når kommunestyret har fattet vedtak, så kan det være vanskelig å få flertallet til å snu. Har du noen råd og vink om hvordan NFUs lokal- og fylkeslag i større grad kan påvirke boligpolitikken overfor mennesker med utviklingshemning i kommunen?
–Kommuner lager planer. I slike planer skal kommunen fortelle hvordan boligtilbudet til mennesker med utviklingshemning skal være. Derfor er det viktig at NFU får være med på å lage slike planer. Da kan laget fortelle hvilke boliger som det er behov for og hvordan mennesker med utviklingshemning ønsker å bo i kommunen, avslutter Osmund Kaldheim.
Skal du skaffe deg ditt eget hjem i nær fremtid, så bør du sjekke Veileder for utviklingshemmede og deres pårørende for å etablere borettslag/sameie eller kjøpe enkeltbolig. Her finner du mange nyttige tips om hvordan du kan skaffe deg egen bolig.
Jens Petter Gitlesen