Hvorfor bør ungdom med utviklingshemming få tilgang til universitet og høgskole og hvorfor er det viktig å få gjennomført ei pilotutdanning?

Hvorfor bør ungdom med utviklingshemming få tilgang til universitet og høgskole og hvorfor er det viktig å få gjennomført ei pilotutdanning?

Av Gunn Strand Hutchinson, Dosent, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet

Livslang læring er et politisk mål for befolkningen i Norge og må også omfatte personer med utviklingshemming. I FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne pålegges statene å utforme og innrette utdanning slik at personer med funksjonsnedsettelse ikke stenges ute fra utdanningssystemet og at barrierer fjernes.

I NOU 2016:17 «På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» anbefales det å starte forsøk med utdanningstilbud til denne målgruppen i høyere utdanning. Gjennom å starte et pilotprosjekt ved Nord universitet vil man kunne få viktige erfaringer. Dersom Kunnskapsdepartementet går inn i en reell dialog med NOKUT og universitetet vil det kunne finnes løsninger som fjerner dagens barrierer.

Selv om livslang læring er et politisk mål for den norske befolkningen er personer med utviklingshemming i realiteten utestengt fra tilgang til videre utdanning etter videregående skole bortsett fra at noen få kan få tilgang til et eller to år på folkehøgskole. Såkalt vedlikeholds undervisning i voksenopplæring etter § 4A-2 annet ledd er det stadig færre som får tilgang til. På universiteter og høgskoler har de i dag ingen mulighet til å få tilgang. I NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming anbefales det å sette i gang forsøk med utdanningstilbud til personer med utviklingshemming i høyere utdanning. Det påpekes i utredningen at det er opprettet særlige utdanningstilbud i en del andre land. Dette er for eksempel gjort på Island og i Irland og i flere stater i USA. I Europa er det ti høyere utdanningsinstitusjoner som har etablert et nettverk da de enten har eller ønsker å opprette utdanningstilbud til denne målgruppen. Ved Nord universitet, fakultet for samfunnsvitenskap, vedtok styret sist høst å opprette et samlingsbasert årsstudium; Selvbestemmelse, medborgerskap og inkluderende praksis, rettet mot ungdom med kognitive funksjonsnedsettelser og individuell opplæringsplan fra videregående skole. Kunnskapsdepartementet ba universitetet vurdere grundig om studiet kan og skal defineres som høyere utdanning og sier at det har konsekvenser både for opptakskriterier, læringsutbyttebeskrivelsene, nivå finansieringskilder og om utdanningen kan gis studiepoeng. Etter dette gjorde Nord universitet om på status fra et årsstudium til et utdanningstilbud som ikke gir studiepoeng. Planen er å få denne utdanningen startet fra januar 2019, men dette avhenger av ekstern finansiering. Det er også søkt midler til følgeforskning knyttet til utdanningen.

Retten til utdanning er nedfelt i en rekke menneskerettighetskonvensjoner. I FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 forklares hvordan retten til utdanning skal sikres. Konvensjonen bygger på en relasjonell forståelse av funksjonshemming hvor det er gapet mellom den enkeltes forutsetninger og krav fra omgivelsene som utgjør funksjonshemmingen. Med utgangspunkt i en slik forståelse pålegger konvensjonen statene å utforme og innrette utdanning slik at personer med funksjonsnedsettelse ikke stenges ute fra utdanningssystemet og at barrierer fjernes samtidig som statene skal se til at tiltak gjøres for å gi personer med særlige utfordringer individuell tilrettelegging og støtte.

Det norske utdanningssystemet skal bidra til at barn og unges evner utvikles best mulig uavhengig av bakgrunn, forhold hjemme eller funksjonsnedsettelse. Fra 1975 har alle barn uavhengig av funksjonsnedsettelse hatt rett til å gå på i barnehage på hjemstedet og i sin nærskole i barne- og ungdomsårene. For de aller fleste barn og ungdommer med utviklingshemming er det nødvendig å lage individuelle opplæringsplaner som tilpasser læreplan til den enkeltes forutsetninger. Dette gjøres både i grunnskole og videregående skole. Majoriteten av norsk ungdom fortsetter etter videregående skole i høyere utdanning. For ungdom med utviklingshemming er det imidlertid ikke mulig å slippe inn. Det å lage individuelle opplæringsplaner på eksisterende studier eller gi spesielt tilrettelagte studier som ungdom med utviklingshemming kan ha mulighet til å gjennomføre har ikke vært gjort i Norge. Det er dette Nord universitet ønsker å prøve ut. Første barriere er opptakskriterier hvor generell studiekompetanse gjennom fullført og bestått norsk videregående opplæring er et krav. I opptakskriteriene er det gjort en rekke unntak og det må være mulig å gi rom i opptaksreglement for at ungdom som har fullført videregående skole med IOP kan få tilgang til høyere utdanning.

Neste barriere er kunnskapskrav. Her vil det enten kunne gis spesielt tilrettelagte utdanninger slik Nord universitet har planer om eller det må kunne lages individuelle opplæringsplaner på eksisterende studier. Vitnemål må kunne beskrive hva som er oppnådd av læringsmål.

Dersom det planlagte undervisningstilbudet ved Nord universitet kommer i gang bør Kunnskapsdepartementet og NOKUT involvere seg i en drøfting av både opptakskriterier, nivå, læringsmål, finansieringskilder, og studiepoeng.