SV har fremmet forslag om å innarbeide FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD) i menneskerettighetsloven. Det er stort engasjement rundt saken på sosiale medier, men få fokuserer på betydningen av å innarbeide CRPD i norsk lov. Den kjedelige sannheten er at uansett hvor innarbeidet CRPD blir i norsk lov, så vil det ikke ikke føre til at natt blir til dag. Det vil være et kjærkomment bidrag til likestilling av funksjonshemmede, men få vil merke de store plutselige endringene.
CRPD er allerede norsk rett
FNs funksjonshemmedekonvensjon er allerede innarbeidet i norsk rett og det har den vært lenge. Konvensjonen ble signert av Norge i 2007 og allerede da sa regjeringen at vi skulle følge CRPD. Når regjeringen sier slikt, så er det styrende for all statlig virksomhet. I 2013 ble konvensjonen ratifisert, dvs. at Stortinget vedtok at Norge skulle følge konvensjonen. Med ratifiseringen kom konvensjonen inn i norsk rett. Grunnlovens § 92 sier nemlig:
«Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.»
Vi skulle altså være godt sikret. Problemet oppstår når det er motstrid mellom norsk lov og CRPD, da må en følge loven og CRPD må vike. Men det er bare to lovsett som er i motstrid til CRPD. Det ene er tvangslovene under helselovgivningen. Det andre er vergemålslovgivningen. På begge områdene pågår det prosesser for å sikre et samsvar (selv om prosessene synes svært langtekkelige og treige).
NFU og de fleste andre i handikapbevegelsen har klare meninger om hva CRPD sier. Ofte opplever vi at myndighetene har et annet syn. Det er få rettsaker på feltet og i de få sakene som kommer for retten, så er det domstolene sin forståelse av CRPD som er avgjørende, ikke NFUs forståelse. Slik er det og slik vil det fortsatt være. En kan si mye om norske domstoler, men spesielt progressive er de ikke. Funksjonshemmedepolitikken er heller ikke det feltet som opptar dommerne mest. Det er vanskelig å se at inkorporering av CRPD i norsk lov skal føre til de store endringene via rettssystemet.
Like fullt vil det være av stor betydning å få CRPD innarbeidet i norsk lov.
Likestilling av funksjonshemmede
En innarbeidelse av CRPD i norsk lov vil ha stor betydning, men ikke fra den ene dagen til den andre. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) og FNs kvinnekonvensjon er allerede tatt inn i menneskerettighetsloven. FNs rasekonvensjon er innarbeidet i likestillings- og diskrimineringsloven. En innarbeiding av CRPD, vil signalisere at konvensjonen er av samme verdi som de mer kjente konvensjonene.
Selv om det er mye som ikke er på stell når det gjelder myndighetsutøvelse overfor mennesker med funksjonsnedsettelser, så vil nok de fleste politikere og forvaltere være opptatt av å følge lovverket. Få er kjent med CRPD og når konvensjonen heller ikke er tatt inn i lovverket, så vil konvensjonen forbli ukjent for mange. Innarbeiding av CRPD i norsk lov vil bidra til å sette fokus på funksjonshemmedepolitikken i NAV, i Utdanningsdirektoratet, i Samferdselsdepartementet, hos Statsforvalteren osv.
KS har fått den noe merkelige forståelsen at konvensjoner ikke er bindende for kommunene. Kommunene kan ignorere CRPD, de er kun forpliktet til å følge norsk lov, hevder KS. Kommunene er den viktigste velferdsleverandøren. Mennesker med funksjonsnedsettelser bor i kommunene og er avhengig av kommunene. KS sine bakstreverske holdninger krever at CRPD innarbeides i norsk lov.
Innarbeiding av CRPD vil signalisere at konvensjonen er likeverdig med andre innarbeidede konvensjoner. Det signaliserer likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse. Å gjøre CRPD til norsk lov, vil bidra til at myndighetene følger det Stortinget har forpliktet myndighetene til å følge. Innarbeidingen vil styrke fokuset på mennesker med funksjonsnedsettelse og bidra til at perspektivet i større grad kommer inn i fremtidig politikkutforming innen alle forvaltningssektorer og på alle forvaltningsnivå.
Kort oppsummert: Innarbeiding av CRPD i norsk lov, vil ikke gjøre natt til dag, men det vil være et viktig bidrag til likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse.
Jens Petter Gitlesen