Kompetanse, erfaring og allsidighet
Som sosionomstudent, jobbet Anna Kittelsaa på sentralinstitusjonen Nærlandsheimen. Siden den gang har hun hatt omtrent alle posisjoner på feltet før hun endte opp som professor i utviklingshemning. Vi skal være taknemlige for å ha Anna Kittelsaa med i NFUs landsstyret.
- Hvorfor stilte du som kandidat til landsstyret?
Da jeg ble spurt om å stille som kandidat til landsstyret, var jeg i tvil siden jeg har rukket å bli 73 år og kanskje skulle ha tatt det litt med ro. Men så tenkte jeg at jeg fremdeles er opptatt av personer med utviklingshemming og deres familier, og at jeg har erfaringer som jeg kan bidra med inn i organisasjonen. Derfor svarte jeg positivt. Jeg har vært ufaglært i institusjon, sosionom i HVPU, planlegger i gjennomføring av ansvarsreformen og forsker innenfor funksjonshemmingsfeltet. Avhandlingen min fra2008 var basert på observasjoner av og intervjuer med unge voksne med utviklingshemming. Av de som deltok i avhandlingen som mine informanter, lærte jeg mye om engasjement og livsutfoldelse, men også om trange rammer for dagliglivet. Andre forskningsprosjekter jeg har deltatt i, har vist hvordan mange lever det en kan kalle institusjonaliserte liv til tross for at de faktisk bor i sine egne hjem. Mye er ikke som det bør, og vi har mye å gjøre.
- Hva tror eller håper du at du kan bidra med i landsstyrets arbeid?
Som medlem av landsstyret kan jeg bidra med forskningsbasert kunnskap og med erfaring fra møter og intervjuer med enkeltpersoner og familier. Jeg er kjent med samfunnsvitenskapelig forskning på funksjonshemmingsområdet og kan holde meg oppdatert om ny og nyttig kunnskap som NFU kan bruke som underlag for det interessepolitiske arbeidet vi skal gjøre. Jeg har også erfaring fra kommunal praksis og vet noe om hvordan kommunal praksis ikke nødvendigvis er i samsvar med politiske idealer.
Jeg mener at vi har fått et landsstyre med medlemmer som sitter på varierte erfaringer, og dette kan vi bygge på for å bli mest mulig slagkraftige. Jeg gleder meg til et spennende samarbeid, avslutter Anna Kittelsaa.
Jens Petter Gitlesen