Konfronterer regjeringen

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) har mange ganger tatt opp utviklingshemmedes manglende rettsikkerhet. Alt tyder på at stortingsrepresentanten er lei uklare svar og utenomsnakk fra regjeringen. I skriftlig spørsmål tar Tore Hagebakken bladet fra munnen og hevder at staten har ovelatt utviklingshemmedes rettsikkerhet til VG.

Spørsmål

Hva har regjeringen gjort og hva vil regjeringen gjøre for å sikre at grunnleggende rettstatsprinsipper også gjelder for innbyggere med utviklingshemming?

Begrunnelse

VGs avsløringer de siste dagene viser at tusenvis av mennesker med utviklingshemming er frihetsberøvet under dekke av smittevern. Søndag den 20.09 presenterte VG historien om besøksforbud med høyst tvilsomt lovgrunnlag av en kvinne med utviklingshemming og store syns- og hørselsvansker. VGs undersøkelser viser at 2430 personer med utviklingshemming i 133 kommuner har vært underlagt ulovlig besøksforbud under pandamien.

Det er ikke uvanlig at det innføres ulovlige restriksjoner mot utviklingshemmede, men under pandemien skjedde det overalt på en gang. Det ble en stresstest kommunene ikke besto, hevdet Norsk Forbund for Utviklingshemmede til VG.

Høsten 2018 presenterte VG historien om brødrene fra Tolga som ulovlig var fratatt sin selvbestemmelse.

Svakhetene er mange og store. Kort fortalt fremstår tjenesteytingen tilfeldig og vilkårlig. Det kunne ikke vært verre, sa direktøren i Helsetilsynet til VG den 27. januar 2019. Direktøren i Helsetilsynet hevdet at svakhetene i tjenestene er mange og store, samt at tjenesteytingen fremstår som tilfeldig og vilkårlig.

Det er positivt at VG utøver pressens samfunnsmandat, og desto mer betenkelig at myndighetene ikke ivaretar sin rolle. Fra forskningsrapporter, statlige tilsyn og offentlige utredninger er det for lengst dokumentert mange og alvorlige brudd på utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter. Det eneste som mangler er tiltak som gjør kommunene i stand til å utøve sine plikter og en kontroll som følges opp når det avdekkes brudd på grunnleggende rettigheter. Det er også grunn til å stille spørsmål om institusjonaliseringen vi ser på dette områder har negativ effekt for utviklingshemmedes selvbestemmelse.

I 13 år har myndighetene varslet tiltak for å bedre rettsikkerehten til mennesker med utviklingshemning. Effektene har uteblitt. Vi får håpe regjeringen nå er villig til å legge ordspillet dødt og iverksette tiltak som virker.

Jens Petter Gitlesen