Kraftig kritikk av vergemålsmyndighetene

Først i 2016 fikk vergemålsmyndighetene et elektronisk saksbehandlingssystem som fungerte. 

I to av tre saker som Riksrevisjonen har undersøkt, var vergemålet generelt og ikke individuelt tilpasset slik som loven krever. I praksis medfører dette at vergen får alt for vide fullmakter.

Kun i halvparten av sakene som Riksrevisjonen undersøkte, hadde vergemålsmyndighetene pratet med personen under vergemål. Riksrevisjonen fant heller ikke begrunnelser for hvorfor vergemålsmyndighetene ikke pratet med personen under vergemål. 

Vergemålsmyndighetene har en lovmessig plikt til å lære opp vergene og å føre kontroll med dem for å sikre at verge oppfyller mandatet. På begge punkter svikter vergemålsmyndighetene. 

Fylkesmennen er misfornøyd med den faglige oppfølgingen fra Statens sivilrettsforvaltning som har faglige ansvaret for å følge opp fylkesmannsembetene på vergemålsområdet. Spesielt alvorlig ser Riksrevisjonen på det at det manger oppfølging på viktige områder som samtykkekompetanse og vergemålets mandat, forhold som er svært viktige med hensyn til rettsikkerheten til personer under vergemål.

Riksrevisjonen anbefaler Justis- og beredskapsdepartementet:

• å ta initiativ til at Statens sivilrettsforvaltning utvikler nasjonale retningslinjer på sentrale områder innenfor vergemål, blant annet retningslinjer for samtykkekompetanse og individtilpasning
• å sørge for at Statens sivilrettsforvaltning får på plass et systematisk tilsyn med fylkesmennene på vergemålsområdet
• å be Statens sivilrettsforvaltning sørge for at fylkesmannen dokumenterer vurderingene som ligger til grunn for individtilpassing, slik at mandatene for vergeoppdraga ikke blir meir omfattande enn nødvendig
• i samarbeid med Statens sivilrettsforvaltning å vurdere hvordan fylkesmannen kan bedre tilsynet med vergeoppdrag og kontroll av vergerekneskapene

Rapport fra Riksrevisjonen

Jens Petter Gitlesen