Kritisk rapport om helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser

I rapporten konkluderer Riksrevisjonen følgende om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten overfor barn med funksjonsnedsettelser:

• Det er store forskjeller og utilstrekkelig kapasitet i helseforetakenes habiliteringstilbud til barn
• Det er store variasjoner mellom kommunene i bruken av avlastning
• Statsforvalternes behandling av klagene har stor betydning for hvilke tjenester familiene får
• Familiene må ta et stort ansvar selv for å få hjelp og koordinere tjenesten

Riksrevisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor, og at foreldrene selv må gjøre mye for å få den hjelpen de har behov for. Tildelingen av tjenester til barn med funksjonsnedsettelser varierer mye mellom kommunene. Kommunenes tildeling påvirkes også av at det er store forskjeller i habiliteringstilbudet mellom helseregionene, både når det gjelder utredning og diagnostisering, og veiledningen av kommunene. Videre henger de kommunale variasjonene sammen med at statsforvalterne har ulik praksis i behandling av foreldrenes klager på kommunenes vedtak.

Riksrevisjonen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å:

• sørge for bedre kunnskap om de geografiske forskjellene i habiliteringstilbudet, og nødvendige tiltak for å sikre mer likeverdige tjenester
• følge opp at Helsetilsynet legger til rette for mer enhetlig praksis mellom statsforvalterne i behandlingen av rettighetsklager
• innhente mer kunnskap om kommunenes behandling av rettighetsklager, inkludert
  • årsaker til mangler i kommunenes vurderinger av søknader og klager
  • hvordan kommunene veileder foreldrene om klagerettigheter
  • hvor mange klager kommunene behandler
  • hvor lang tid kommunene bruker på å behandle klagene, og årsaker til lange saksbehandlingstider
• innhente mer kunnskap om årsakene til forskjeller mellom kommunene når det gjelder tildeling av tjenester til foreldre med særlig tyngende omsorgsarbeid
• vurdere om begrepet særlig tyngende omsorgsarbeid kan tydeliggjøres, både for å gjøre det enklere for foreldrene å beskrive hjelpebehovet sitt, og for å gi kommunene bedre støtte når de skal vurdere hva som skal til for å dekke dette hjelpebehovet på en forsvarlig måte
• vurdere hva som skal til for at ordningen med koordinator skal fungere bedre i praksis

Jens Petter Gitlesen