Mandag den 18. november kom kjennelsen fra Eidsivating lagmannsrett som slår fast at Vågå kommune kan tvangsflytte de tre beboerne i Moavegen bofellesskap, hvor de har bodd i 28 år. Deres nye hjem skal altså bli Finntunet omsorgsbolig, hvor Vågå kommune mener det vil være mest hensiktsmessig at de bor. Kommunen mener å spare utgifter til omsorgstjenesten på flyttingen og sikre en mer effektiv drift.
Dommens premisser
Husleieloven gir i kapittel 9 en rekke betingelser som må være oppfylt for å si opp leietakere. I Vågåsaken er de aktuelle vilkårene at:
- Det er en saklig grunn for oppsigelsen
- Oppsigelsen er ikke urimelig
Lagmannsretten vektlegger kommunens behov for effektiv drift av omsorgstjenestene.
"Ut fra kommunens behov for en omstrukturering – slik det er beskrevet tidligere – og de fordeler dette vil medføre så vel for brukergruppene samlet sett som for kommunen, foreligger det saklig grunn for oppsigelsene. "
Med omstrukturering, mener kommunen å samle flest mulig med store bistandsbehov i kommunens nye omsorgssenter Finntunet.
Lagmannsretten finner heller ikke at oppsigelsene er urimelige:
"Lagmannsretten legger til grunn at en flytting fra det mindre bofellesskapet Moavegen til det større bofellesskapet Finntunet i en overgangsfase vil kunne medføre utfordringer i form av for eksempel forvirring eller uro for de tre leietagerne. De vil få flere nye å forholde seg til og omgivelsene vil bli andre. De flytter imidlertid over sammen og vil få med seg det samme personalet de hadde i Moavegen. Det legges til grunn at den forvirring eller uro som kan oppstå vil bli håndtert på en god måte av personalet som kjenner de tre brukerne godt fra før og at reaksjonene vil være av forbigående karakter. Det legges til grunn at de etter noe tid vil falle til ro og trives. Det er ikke fremkommet opplysninger som tilsier at det bør legges til grunn at reaksjonene vil vare ved over lengre tid. De tre leietagerne har ikke selv evne til å uttale seg om hvilke ulemper de anser at en flytting vil medføre. Anførslene om hvilke ulemper en flytting vil medføre er i stor grad basert på vitners tolkninger ut fra observasjoner de har gjort av de tre leietagernes reaksjoner i forskjellige situasjoner."
Det bør bemerkes at da en av beboerne ble flyttet forrige gang, så gikk det syv år før vedkommende tilpasset seg. Syv år med utargeringer og fortvilelse.
FNs funksjonshemmedekonvensjon
Lagmannsretten mener flytting ikke er i strid med FNs funksjonshemmedekonvensjon, artikkel 19:
"Mennesker med nedsatt funksjonsevne har etter konvensjonens artikkel 19 som hovedregel rett å flytte eller bestemme hvor de vil bo, på lik linje med andre. Foreligger det særlige grunner – som for eksempel at det vil medføre store praktiske problemer for kommunen å yte de ønskede tjenestene, eller at tjenestetilbudet blir uforholdsmessig ressurskrevende eller kostbart – kan hovedregelen fravikes. Om retten til et fritt valg skal avgrenses beror på en forholdsmessighetsvurdering. De tre leietagerne har krav på omsorgsboliger, men hvis de får velge å fortsette å bo i Moavegen vil det medføre at deres bruk av omsorgsboliger hindrer den omstruktureringen kommunen tar sikte på å gjennomføre. Hvis kommunen ikke får gjennomført omstruktureringen vil det medføre betydelige ekstra kostnader for å oppfylle omsorgsplikter kommunen er forpliktet til å tilby, ved at den opprettholder en kostnadskrevende struktur."
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 første ledd forbyr diskriminering på grunn av blant annet funksjonsnedsettelse.Lagmannsretten kan heller ikke se at flytting er i strid med likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser.
"Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å ta standpunkt om det har funnet sted noen diskriminering da den uansett finner at unntaksbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven § 9 kommer til anvendelse i denne saken, slik at en eventuell forskjellsbehandling uansett vil være lovlig. Etter § 9 er spørsmålet er om forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende. Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være lovlig. Etter lagmannsrettens syn har en flytting til Finntunet et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet (fordelene som oppnås gjennom en omstrukturering), og den er ikke uforholdsmessig inngripende."
Sakskostnader
I utgangspunktet er det slik at tapende part skal dekke motpartens sakskostnader. Tvistelovens § 20-2, tredje ledd, åpner for unntak hvis saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.
Retten finner ikke at saken kvalifiserer til unntak fra hovedregelen. De tre beboerne dømmes til hver å betale 145712 kroner i saksomkostninger til Vågå kommune. Totalt blir det 437136 kroner. I tillegg må de tre beboerne også dekke egne saksomkostninger.
Jens Petter Gitlesen
Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap i Vågå kommune med kostnadene til domsstolsbehandlingen, så kan du enten gi bidrag til:
Bakkontonummer 1506.09.27097
eller
Vipps # 524990 (Husk å trykk "kjøp og betal" før søker på nr.)