Menneskerettigheter brytes over en lav sko

Norge har forpliktet seg til å etterleve FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Kommunene kjenner knapt til konvensjonen. Andre relevante myndighetsorgan har utviklet en imponerende evne til å overse konvensjonsforpliktelsene. Ansvarlige departementet sier at Norsk lovverk er i samsvar med konvensjonen. Slike utsagn er de mer eller mindre nødt til å komme med, hvis ikke må lovverket endres. Departementene har mer enn nok å gjøre og har utviklet en imponerende evne til å unngå å ta tak i saker.

Den som har sett NRKs omtale av Hanne og hennes tilbud, trenger ikke å lese saken for å se at behandlingen er i strid med CRPD, det holder å se på bildene.

Årlig rapporteres tvangsbruk overfor rundt 2000 personer med utviklingshemming. Svært mange av tvangsvedtakene representerer ett eller flere brudd på konvensjonens bestemmelser.

Personer med utviklingshemming henvises til bofellsskap, enkelte kommuner sorterer beboerne etter diagnose, atferd eller funksjonsnivå. Tvangsflytting blir stadig mer utbredt. Kommunene omgår vernet som de fleste leietakere er gitt gjennom husleieloven. Mange kommunen gir kun tidsbegrensede husleiekontrakter med tre års varighet til personer med utviklingshemming.

Tjenestene er ofte kollektive og ikke individuelt tilpasset. I mange av bofellesskapene er det såpass få tjenesteytere at beboerne ikke får den "bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering".

På den positive siden, kan en trekke frem at Justisdepartementet synes å ville ta tak i en vergemålslovgivning og praksis som ikke har vært i samsvar med konvensjonen. Rett nok fungerte både Riksrevisjonen og VG som en katapult på Justisdepartementet, men det viktigste og gledelige er at departementet kom i siget. Vi krysser fingrene og satser på lov- og praksisendringer som også sikrer autonomien og rettsikkerhet for personer med utviklingshemming.

Skal en være en smule diplomatisk, så kan en konkludere med at Norge har et stykke å gå før de nærmer seg oppfyllelse av de menneskerettslige forpliktelsene overfor personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne.

En kort gjennomgang av sentrale forpliktelser som Norge har i forhold til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

• Artikkel 1: Formålet med CRPD er å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.
• Artikkel 3: Prinsippene for konvensjonen som blant annet er:
  • respekt for menneskers iboende verdighet, individuelle selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet.
  • ikke-diskriminering,
  • fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet,
  • respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og av menneskeheten
  • like muligheter,
• Artikkel 8 pålegger myndighetene å bevisstgjøre om konvensjonen og denns grunnverdier, blant annet ved:
  • for økt bevisstgjøring i hele samfunnet, også i familien, om mennesker med nedsatt funksjonsevne, og å fremme respekt for rettighetene og verdigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne,
  • for å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også de basert på kjønn og alder, på alle livets områder,
  • å iverksette og opprettholde effektive offentlige bevisstgjøringskampanjer
  • å skape forståelse for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
  • å fremme en respektfull holdning til rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, på alle nivåer i utdanningssystemet, også hos alle barn fra ung alder,
  • å oppmuntre alle medier til å fremstille mennesker med nedsatt funksjonsevne på en måte som er i tråd med denne konvensjons formål
  • å fremme opplæringsprogrammer for bevisstgjøring om mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres rettigheter
• Artikkel 12: Likhet for loven. Artikkelen er blant de mest fundamentale artiklene og fastslår at mennesker med nedsatt funksjonsevne har de samme rettigheter og den samme selvbestemmelse som andre. Personer som har problemer med å utnytte sin rettslige handleevne, har rett på den nødvendige hjelp og støtte slik at de kan utnytte sin selvbestemmelse.
  Komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen, har utarbeidet en veileder, General Comments nr. 1. Den slår blant annet fast at i alle handlinger, er det personens vilje og preferanser som skal legges til grunn, ikke andres syn på hva som er personens beste (se punktene 20 til 22).
• Artikkel 14 pålegger myndighetene å sikre at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre har rett til frihet og personlig sikkerhet og ikke berøves friheten på ulovlig eller vilkårlig måte, at enhver frihetsberøvelse skjer på lovlig måte, og at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse.
• Artikkel 15 om "Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff", sier at " Ingen skal utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
  Veilederen, General Comments nr. 1, sier at myndighetene plikter å avskaffe lover og politikk som åpner for tvangsbehandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne (se pkt. 42).
• Artikkel 17 sier at "Ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne har rett til respekt for sin fysiske og psykiske integritet, på lik linje med andre."
• Artikkel 19 sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å bestemme hvor og med hvem de skal bo. De skal ikke måtte bo i en bestemt boform. Mennesker med bistandsbehov har rett på slik bistand der hvor de bor. Bistanden skal være individuelt tilpasset og bidra til at personen får delta i samfunnet og forhindre segregering og isolasjon.
• Artikkel 22 gir mennesker med nedatt funksjonsevne det samme vernet om privatlivet som alle andre innbyggere har.

• Les mer om konvensjonen og Norges etterlevelse av konvensjonen på SAFOs nettside

Jens Petter Gitlesen