Nettavisen og diskriminerende holdninger

Substansen i VGs avsløringer i Tolgasaken, var mennesker som ble umyndiggjort ved et pennestrøk og gitt en utviklingshemmingsdiagnose som de ikke skulle hatt. Videre spekulerte VG i om det kunne ligge en økonomisk motivasjon bak feildiagnostikken.

Den 18. juni kommer Nettavisen med En helt annen Tolga-historie og følger opp med enkeltsaker under samleoverskriften Dokument Tolga.

Nettavisens historie er bokstavelig talt en helt annen historie. Det er historien om moren til Tolgabrødrene som er siktet for: «Fra oktober 2014 til 13. desember 2018 utsatte hun sin pleietrengende sønn Arvid Holøyen for mishandling og/eller andre krenkelser ved ikke å gi ham nødvendig næring, stell og pleie». Nettavisen kan også fortelle at ansatte ved det lokale NAV-kontoret sendte bekymringsmelding til Fylkesmannen. Den lokale arbeidsmarkedsbedriften hadde sendt bekymringsmelding til kommunen. Tolgaordføreren mener at VGs omtale var for lite nyansert og flere andre historier som er komplett irrelevante i forhold til VGs avsløringer. Det er selvsagt ille dersom siktelsen viser seg å være riktig, men om Tolga-moren har utøvd mishandling og/eller krenkelser, så er det overhode ingen grunn til å umyndiggjøre Tolga-brødrene.

I følge Nettavsens politiske redaktør, Erik Stephansen, handler Tolga-saken om "... gode hjelpere som fikk dårlige råd, og trådte feil i et velment forsøk på å hjelpe en søskenflokk i en fortvilt situasjon". Jeg tviler på om Erik Stephansen eller andre redaktører hadde satt pris på å bli umyndiggjort, selv om motivene for umyndigjøringen var aldri så edle.

Fordommene er dessverre svært godt forankret når det gjelder mennesker med utviklingshemming. På samfunnsdebatantens Kjetil Rolness sin facebookside, kommenterer jusprofessor Geir Woxholdt Nettavisens "avsløringer":

God forankret i tradisjonen fra umyndiggjøringsloven, hevder professoren "Jeg har tenkt at de nok har et betydelig behov for vern og beskyttelse, ikke bare mot omverdens overgrep, men kanskje også mot seg selv". Mon tro om jusprofessoren også vil umyndiggjøre mishandlede kvinner eller andre som har behov for vern og beskyttelse?

Få betrakter det å bli fratatt sin selvbestemmelse som et gode. For meg fremstår Nettavisens omtaler og jusprofessorens kommentarer først og fremst som et eksempel på de diskriminerende holdningene som mennesker med utviklingshemming møter på de fleste av samfunnets områder.

Jens Petter Gitlesen