Opphavet til Nazistenes folkemord mot funksjonshemmede
Nazistenes umenneskelige folkemord mot funksjonshemmede var ikke mer umenneskelig enn at det ble utøvd av mennesker. Starten på eutanasiprogrammet var til forveksling lik argumentasjon som en ofte hører den dag i dag, argumentasjon som i stor grad regnes som stueren.
Gerhard Kretschmar ble født den 29. februar 1939. Gutten var blind, manglet en arm og deler av en fot. Det ble spekulert i om gutten hadde en utviklingshemning. Såpass ung som gutten var, kunne en neppe si noe meningsfult om den saken i 1939. Guttens far, Richard Gerhard Kretschmar brakte sin sønn til sykehuset i Leipzig, våren 1939 da Gerhard Kretschmar var en måned eller to. Faren ville at legene skulle føre Gerhard inn i "den evige søvn" nettopp fordi sønnen aldri ville få et leveverdig liv. Legene nektet å utføre barmhjertighetsdrapet fordi det var ulovlig.
Herr Kretschmar fant lovverket urimelig og skrev brev direkte til Hitler for å få opphevet de legale hindringene for barmhjertighetsdrap av spedbarn. Hitler sendte da sin livlege, Karl Brandt, for å se til Gerhard Kretschmar. Livlegen konstaterte at barmhjertighetsdrap var faglig forsvarlig og Gerhard Kretschmar ble drept den 25. juli 1939. Fra og med den 18. august 1939, startet kartleggingen av barn med tilstander som ikke ville gi leveverdige liv. Slik var starten på Hitlers T4 program.
I den offisielle delen av T4 programmet, regner en med at 70.273 personer ble drept. Under Nürnberg-prosessen fant en bevis for at programmet fortsatte i andre former og at totalt 275.000 ble drept under T4 programmet. Saken er godt opplyst, blant annet av Hitlers livlege Karl Brandt under Nürnberg-prosessen.
En lærdom fra 1939 er at en skal være forsiktig med å mene så mye om hvilke liv som er leveverdige og hvilke som ikke er leveverdige. En bør være varsom med å betrakte døden som en god løsning.
Jens Petter Gitlesen
27 januar 2020