Ordføreren i Tolga har neppe gjort noe ulovlig

Kommunestyret i Tolga har neppe fattet noen vedtak for å ramme de tre brødrene. Jeg tviler på at ordføreren har fattet vedtak etter fullmakt. Kan hende rådmannen, det lokale NAV-kontoret eller sosialsjefen har utøvd utidig diagnosepress på fastlegen. Kommunelegen eller fastlegen kan ha opptrådd uforsvarlig. Revisor og rådmann kan ha rapportert feil tall.

Når ordføreren bør unnskylde seg overfor familien Holøyen, så er det for måten de er blitt behandlet på gjennom mange år. Fra VGs prisverdige reportasjer, synes bygdetrollet å ha hatt frigang lenge. Brødrene synes på ingen måte å ha blitt inkludert i bygda. Til og med moren var utidig dominerende, kan en lese. Slikt er vanlige når mennesker diskrimineres og umyndiggjøres. Ut i fra vergemålsakene som NFU er involvert i, synes landet vårt overbefolket av utidige mødre. Kommunen ber fylkesmannens oppnevne en fast verge for å beskytte de voksne barna for deres utidige mor. Av dem som bør komme med unnskyldning, står ordfører Ragnhild Aashaug ikke i første rekke.

Fylkesmannen bør absolutt unnskylde seg. Det er fylkesmannen som har ansvaret for vergemål, ikke kommunen. Fylkesmannen i Hedmark har i lang tid tatt selvbestemmelsen fra personer med utviklingshemming, uten noen som helst rettsikkerhetsgarantier. Vergemålsloven åpner for å frata folk deres rettslige handleevne. Slikt er alvorlig og rettsikkerheten er tilsynelatende stor. Men fylkesmannen benytter en snarvei, helt uten rettsikkerhetsgarantier. De fratar mennesker deres samtykkekompetanse. Da er det ingen domsstolskontroll. Den umyndiggjorte kan heller ikke gå til sak, de mangler jo samtykkekompetanse. Fri rettshjelp er en ordning som er knyttet til fratakelse av rettslig handleevne. For den som er fratatt sin samtykkekompetanse er det umulig å gjenvinne sin myndighet.

Statens sivilrettsforvaltning ligger et steinkast fra fylkesmannens vergemålsavdeling på Hamar. Holdningene til individets selvbestemmelse har ikke bedre vilkår der. Statens sivilrettsforvaltning har ikke fungert som det kontrollorganet som som det var ment å være. Statens sivilrettsforvaltning bør absolutt komme med en unnskyldning.

Justisdepartementet er øverste ansvarlig myndighet. NFU har gjentatte ganger varslet departementet om uholdbare forhold hvor grunnleggende menneskerettigheter brytes over en lav sko i vergemålsaker. Før Riksrevisjonen begynte å se på praktiseringen av lovverket, skjedde ikke noe fra den kanten. Fortsatt hører vi at lovverket er bra, men at det er visse uheldigheter med praktiseringen. Det er vanskelig å se at justisdepartementet har løftet en finger for å sikre utviklingshemmedes rett til selvbestemmelse. Justisdepartementet har all grunn til å komme med en unnskyldning.

Høyesteret nektet for et par uker siden NFU å være partshjelper når lagmannsretten skulle behandle en sak hvor ei under full rettslig handleevne var tvunget til å ha en verge som bestemte over seg. Høyesterett nektet NFU å være partshjelper. Beslutningen var begrunnet i forarbeidene til umyndigjøringsloven av 1898 som sier noe om vergemålets natur. Når selv Høyesterett ikke henger med  i utviklingen, er det forståelig at andre dommere setter likhetstegn med utviklingshemming og manglende samtykkekompetanse. Om ikke Høyesterett unnskylder seg, så bør de oppjustere seg og rydde opp i eget rot.

De få juristene som er oppdatert på feltet bør også ta lærdom. Samtykkekompetanse er et uklart og generelt begrep som må ut av lovverket. Uklare lover gir rom for det meste.

På vegne av kommunen og bygda, bør ordfører Ragnhild Aashaug gi familien en uforbeholden unnskyldning. Men ordførerens rolle var trolig å ha feil verv på feil tid. De store stygge ulvene finner en ikke i Tolga, men blant samfunnets viktigste støtter.

Jens Petter Gitlesen