Politikersnakk

Regjeringen Solberg hadde knapt funnet kontorene sine før helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) varslet rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) varslet at hun ville nedsette det som ble til Rettighetsutvalget. I stortingsdebatten sa dengang statsråd Solveig Horne at "Men dette utvalget må ikke bli en sovepute. Denne regjeringen skal vise at det er mulig å sette i gang tiltak underveis." Solveig Horne fulgte opp egne ord og sikret oss at vi fikk en felles diskrimineringslov på tvers av diskrimineringsgrunnlagene. Men så var det slutt.

Tjenestene til mennesker med utvikligshemming har vært preget av gjennomgående lav kvalitet og mange lovbrudd gjennom alle år. Ikke noe tyder på at forholdene er blitt bedre. Imidlertid er rettsikkerheten blitt svakere. Den statlige styringen på feltet er fraværende.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) har overhode ikke foretatt seg noe for å rette opp forholdene.

"Det kunne ikke vært verre, skriver direktør i helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, til VG den 27.01.2019, når han uttaler seg om tjenestene til personer med utviklingshemming. Hva har regjeringen Solberg gjort for å sikre at lovverket etterleves og at mennesker med utviklingshemming får de tjenestene av den kvalitet de har krav på?", var spørsmålet stortingsrepresentant Sheida Sangtarash (SV) stilte.

Svaret fra eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen var kort og godt at regjeingen ikke har gjort noe som helst etter at Helsetilsynet kom med sin nedslående rapport i 2016. Budskapet ble pakket inn i mye som har lite med saken å gjøre. Eldre- og folkehelseministeren nevnte heller ikke at statlige tilsyn etter 2016 viser enda mer bekymringsfulle forhold.

Stortingsrepresentant Sheida Sangtarash (SV)

I sitt svar til Sheida Sangtarash, viser eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen til (mine kommentarer i kursiv):

• Veiledningsmateriell som er utarbeidet.
  • Når lovverket ikke følges, så er det tvilsomt om veiledere følges. Veiledere er ingen flaskehals. Statlig styring av kommunene er det gjennomgående problemet.
• Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030 og den kommende handlingsplanen.
  • Regjeringens strategi har fire satsningsområder: utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid. Selv om det ikke er nevnt noe relevant i strategien, så kan det være mulig å få relevante tiltak inn i handlingsplanen.
• Regjeringen skal utarbeide en stortingsmelding med bakgrunn i Rettighetsutvalgets utredning.
  • Stortingsmeldingen kommer som følge av et forslag fra Olaug Bollestad (KrF) som Stortinget vedtok mot stemmene til regjeringspartienene (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre).
• Tvangslovutvalget som regjeringen nedsatte.
  • Helse- og omsorgslovens kapittel 9 og bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming er en liten del av tjenestetilbudet. I den grad forhold med tvang og makt er gitt merknader i statlige tilsyn, så gjelder det ulovlig bruk av tvang og makt. Ulovlig bruk av tvang og makt er ikke en del av Tvangslovutvalgets mandat.
• Det er riktig som statsråden hevder at det er rundt 5000 flere som arbeider i kommunenes helse- og omsorgsgtjeneste i dag sammenlignet med 2017, men hun nevner ikke at det er 4500 flere som mottar slike tjenester i dag som i 2017.
• Eldre- og folkehelseministeren viser til investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger.
  • Tilskuddet er positivt i den forstand at det gir gode tilskudd for å bygge omsorgsboliger. Tilskuddet er negativt i den forstand at det i stor grad fungerer som statlig subsidiering av kommunal institusjonsbygging. Tilskuddet er ikke relevant med tanke på forholdene som ble påpekt i tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming.

Fra svaret til eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen, kan vi konkludere med at regjeringen ikke har gjort noe for å rette opp forholdene som ble påpekt i nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016. Lite tyder på at noe vil bli gjort. Slik situasjonen er nå, vil det også være vanskelig å få noe gjort før tidligst i 2020, fire år etter at Helsetilsynet utløste alarmklokkene.

Jens Petter Gitlesen