Ressurskrevende tjenester

Mange kommuner har dårlig økonomi. Skal kommunene kutte i budsjettene, så må de kutte der det er penger og der hvor det er mulig å kutte. Drøyt 70 prosent av kommunenes driftsutgifter er knyttet til barnehage, skole samt helse- og omsorg. Barnehagene og skolenes driftsbudsjetter er det vanskelig å få til de store innsparingene. Kostnadsdriverne er stort sett forskriftsfestet i form av bemanningskrav og pedagogtetthet. Innen omsorgstjenesten er det meste skjønnsmessig med en ytterst uklar rettslig standard. Ingen sektorer står mer lagelig til for kutt.

Rammetilskuddet til kommunene

Kommunenes inntekter er skatt og tilskudd fra staten. Skatteinntektene varierer mye mellom kommunene. Det største statlige tilskuddet er rammetilskuddet, et tilskudd som først og fremst beregnes med bakgrunn i kommunenes utgifter i tidligere år. Når kommunene kutter i omsorgsbudsjettet, så tror de som jobber med kommunenes inntektssystem at behovet er blitt mindre.

Tilskuddet til ressurskrevende tjenester

Tilskuddet til ressurskrevende tjenester er en øremerket toppfinansieringsordning hvor staten dekker 80 prosent av lønnskostnadene over innslagspunktet. Innslagspunktet er i dag 1361000 kroner (2038000 kroner for personer med utviklingshemning mellom 16 og 67 år. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen).

I regjeringens forslag til statsbudsjett, er innslagspunktet foreslått hevet med 69000 kroner, dvs. 46.000 kroner mer enn forventet lønnsvekst skulle tilsi. 69000 kroner er ikke så mye, men i 2020 var det tjenester til 8140 personer som utløste tilskudd. Totalt vil hevingen av innslagspunktet medføre en kostnad på 556 millioner kroner.

For sjette gang på rad at innslagspunktet til ressurskrevende tjenester økes. Presset på å kutte i budsjettene øker. Vi vet hvem som rammes.

Jens Petter Gitlesen