Savner politisk vilje

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm refset myndighetene for å bryte utviklingshemmedes rettigheter. Spesielt holdt likestillings- og diskrimineringsombudet fokus på boligfeltet. Professor Anna Kittelsaa gir full støtte til likestillings- og diskrimineringsombudets kritikk.

- Det er veldokumentert at det pågår en reinstusjonalisering av mennesker med utviklingshemming og at utviklingen har pågått lenge. Utviklingen er i strid med våre nasjonale politiske målsetninger som sier at mennesker med utviklingshemming i størst mulig grad skal kunne bo som andre innbyggere. Utviklingen er i strid med FN-konvensjonen som sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne velge hvor og med hvem de skal bo og at de ikke skal måtte bo i en bestemt boform.

- Det blir stadig vanligere å etablere store institusjonslignende omsorgsboliger som hjem for personer med utviklingshemming. Omsorgsboligene er ofte bofellesskap med både 10, 15 og 20 beboere. Bygget skiller seg ofte ut fra den ordinære boligmassen og er ofte lokalisert sammen med sykehjem og omsorgsboliger for andre grupper som eldre, rusmiddelavhengige eller mennesker med psykiske lidelser. I de nye insitusjonslignende omsorgsboligene er det fellesarealer som i stor grad benyttes og tjenestene blir kollektive og ikke individuelle. Personer med utviklingshemming har ofte ikke annet valg enn å takke ja eller nei til omsorgsboligen hvor kommunen tilbyr dem leilighet, sier Anna Kittelsaa.

Kan statlige myndigheter styre denne utviklingen?

- Ja, statlige myndigheter kan styre utviklingen. Etter reformen hadde Husbanken strenge rettningslinjen for prosjektene de støttet, retningslinjer som var gitt i rundskrivsform. Prosjekter som ikke var i samsvar med våre politiske målsetninger, fikk ikke statlig finansiering. I dag synes statlige myndigheter å vektlegge det kommunale selvstyret sterkere enn de nasjonale politiske målsetningene på feltet og sterkere enn våre menneskerettslige forpliktelser. Ønsker myndighetene å følge målsetningene som stortinget gjentatte ganger har stadfestet og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsenven, så er det bare å gi Husbanken myndighet til å avslå søknader om lån og tilskudd til prosjekter som er i strid med vår offisielle politikk på feltet. Ønsker en å unngå tvangsflytting, så kan en presisere eller stramme inn regelverket for kommunale utleieboliger. Problemet er ikke statens muligheter for å styre feltet, men den politiske viljen til å styre kommunenes etablering av stadig større og mer institusjonslignende omsorgsbolige, sier professor Anna Kittelsaa.

Jens Petter Gitlesen