Skuffet over svar fra Høie

Med bakgrunn i Randaberg kommunes planer om å legge ned to bofellesskap, samle beboerne sammen med andre i ett nytt bofellesskap med 21 innbyggere, stilte stortingsrepresentant Tore Hagebakken følgende spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie:

«Hva gjør eller planlegger regjeringen å gjøre for å stanse reinstitusjonaliseringen av mennesker med utviklingshemming?»

Stortingsrepresentanten er klar på hva han synes om svaret.

–Helse og omsorgsministeren svarte vel at regjeringen ikke vil gjøre noe. Han viste til dagens ordninger, ordningene som åpner for den utviklingen som en har erfart. Randaberg er ikke den første kommunen som tenker stort. I følge professorene Jan Tøssebro og Anna Kittelsaa, har denne utviklingen pågått i hele dette århundret.

–Norge har forpliktet seg til å etterleve FNs funksjonshemmedekonvensjon. Konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å bo hvor og med hvem de vil og ikke skal måtte bo i en bestemt boform. Skal Norge etterleve konvensjonen, så må politiske myndigheter sørge for at de politiske og juridiske rammene er slik at konvensjonen etterleves. Slik er ikke situasjonen i dag.

–Våren 2019 anbefalte FNs funksjonshemmedekomite at Norge etablerte en avinstitusjonaliseringsplan. Da bør en i det minste stramme inn på statens finansiering av store bofellesskap.

Har du tanker om hvorfor kommunene velger å bygge stadig større og mer institusjonspreget?

–Kostnadene med selve byggene har lite å si. Kvadratmeterprisen er omtrent den samme om en bygger for fire, åtte eller 21. Kommunene får dekket rundt 70 prosent av byggekostnadene med momskompensasjon og investeringstilskudd fra Husbanken og leietakerne betaler husleie. Men som gammel ordfører, så vet jeg både at tjenestene er kostbare og kommuneøkonomien kan være stram, da blir presset på innstramminger stort. I saken fra Randaberg, var det nettopp håpet om å spare som var drivkraften. Kommunen hadde fått ett konsulentfirma til å foreslå innsparinger på driftsbudsjette. Konsulentene hevdet at kommunen kunne redusere driftsbudsjettet med rundt åtte millioner kroner som følge av samlokaliseringen. Jeg forstår at en kommune ønsker å realisere slike besparelser.

Er det penger å spare på kommunens driftsbudsjett med store bofellesskap?

–Jeg har hørt fra forskere på feltet at det er lite å spare med store bofellesskap. Professorene Jan Tøssebro og Anna Kittelsaa sier at det ikke er billigere med store enn med små bofellesskap, men de antyder også at det er lettere å gi for lite tjenester i små enn i store bofellesskap. Men det sentrale er ikke driftskostnadene. Når Stortinget har etablert målsetningene om inkludering av mennesker med utviklingshemming også i den ordinære boligpolitikken, så må regjeringen følge opp med klare rammebetingelser for Husbankens tilskuddsordninger. I tillegg må kommunene sikres en finansiering som gjør det mulig for dem å utøve de oppgavene som Stortinget har pålagt dem. Når kommunene fokuserer på innsparinger i omsorgssektoren, så kommer nok det av at sektoren er stor og regelverket er basert på skjønn. Det er vanskeligere å kutte i andre sektorer. Med tanke på eldrebølgen og veksten i omsorgsektoren, er det viktig både å få effektiv statlig styring og en kommuneøkonomi som gir rom for gode omsorgstjenester, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken.

Jens Petter Gitlesen