Statens finansiering av tjenester til utviklingshemmede

Kommunens plikter til å yte tjenester er i stor grad gitt med helse- og omsorgstjenesteloven. Pasient- og brukerrettighetsloven gir den individuelle retten til tjenester. Verken kommunens plikter eller individets rettigheter står i forhold til kommunebudsjettet.

Kommunenes inntekter er bestemt av staten, men staten vet at utgiftene til personer med utviklingshemming kan være store. Det er derfor etablert et spesielt tilskuddssystem for å ta høyde for finnansieringen av disse tjenesten. Systemet består i:

1. Rammetilskuddet til innbyggere på 16 år og over med utviklingshemming og vedtak om tjenester. For 2020 er rammetilskuddet per innbygger med utviklingshemming på 16 år og over kr. 677 000.
2. Tilskuddet til ressurskrevende tjenester dekker 80 prosent av lønnskostnadene til tjenester på beløpet som overstiger 2.038.000 kroner per år. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen.
3. Kommunen har mange andre inntekter, f.eks. skatteinntekter, tilskudd til folk i ulike aldre etc. dette er midler som også skal tilfalle mennesker med utviklingshemming.

Mange kommuner er flinke til å påpeke kostnadene med tjenestene til innbyggere med utviklingshemming. Få er spesielt flinke til å vise til tilskuddsordningene. På den måten kan administrasjonen lett skremme kommunepolitikerne til å tro at kommuneøkonomien vil grunnstøte hvis en ikke foretar kraftige kutt i tjenestene og setter opp egenandelen.

Jens Petter Gitlesen