Tvangsisolering av utviklingshemmede
NFU ber helse- og omsorgsminister Bent Høie om å ivareta grunnleggende rettigheter også for smittede mennesker med utviklingshemming. NFU advarer mot bruk av tvangsisolasjon.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Granneskrossen den 17.04.2020 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Om tvangsisolering av mennesker med utviklingshemming
NFU verdsetter regjeringens tiltak og aktive holdning for å redusere smittefaren som følge Koronaepidemien. Vi ønsker også å rette en takk til Helsedirektoratet som har vært lyttende, hensynsfulle og informative.
Vi vil likefullt minne om bekymringen som kommer frem i brev fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til Helsedirektoratet den 02.04.2020 og brevet fra Norges institusjon for menneskerettigheter til Helse- og omsorgsdepartementet den 04.04.2020. NFU har mange eksempler på kommuner og bofellesskap som har innført ulovshjemlede, unødvendige og uforholdsmessige tiltak som både er diskriminerende og i strid med grunnleggende rettigheter av den typen som LDO og NIM viser til.
De første smittede med utviklingshemming er allerede registrert. Flere vil komme. Mange vil ha problemer både med å forstå behovet for isolering og å etterleve kravene til isolasjon. Lovverkene som kan anvendes er i prinsippet Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 og smittevernsloven. Begge lovverkene er imidlertid uegnet, i det minste ut i fra lovens bokstav.
Skal det fattes vedtak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, så kreves en omfattende og tidkrevende saksbehandling. Alternativet er å benytte nødrettsbestemmelsene i § 9-5 pkt. a. Nødrettsbestemmelsene vil i isolasjonssaker være helt uten rettsikkerhetsgarantier for dem som eventuelt måtte underlegges slikt. Isolasjon er heller ingen nødrettssituasjon. Smittevernlovens § 5-3 åpner for tvangsisolering på sykehus. Et slikt alternativ vil gjøre vondt verre for dem som ikke forstår behovet for isolasjon og derfor reagerer på isolasjonen. I stor grad er det angst og frykt som følge av uvanlige forhold som utløser deres reaksjoner. Angsten og frykten blir ikke mindre av å plassere dem i helt ukjente miljø med ukjente mennesker i romfarerlignende bekledning. En slik situasjon vil fremme utagering og kunne forårsake helseskade. Det er vanskelig å se andre effektive middel for å beherske situasjonen enn massiv neddoping gjennom hele isolasjonen.
NFU ber helse- og omsorgsministeren om å sikre at kravene om nødvendighet og forholdsmessighet følges strengt også når det gjelder isolasjon av mennesker med utviklingshemming. Tvangsisolering bør være unødvendig. Det lar seg gjøre å finne andre alternativer i alle eller så godt som alle situasjoner. Skulle det likevel bli snakk om tvangsisolering, så må denne underlegges strenge rettsikkerhetsgarantier og gjennomføres i kjente omgivelser og under kjente forhold som kan fremme trivsel og forhindre angst, frykt og usikkerhet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Med hilsen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jens Petter Gitlesen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forbundsleder |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kopi:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Norges institusjon for menneskerettighete