Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) fikk NFUs ærespris på landsmøtet i 2016 for sin innsats for å fremme og sikre rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Han var saksordfører og som loste i havn den enstemmig innstilling som førte til stortingsmeldingen Frihet og likeverd. Opp gjennom årene har han fremmet mange av våre saker.
I januar i år, stilte Tore Hagebakken statsråden følgende spørsmål:
«Har regjeringen besvart spørsmålene som Helsetilsynet stilte i oppsummeringsrapporten «Det gjelder livet», og hvilke tiltak er iverksatt for å sikre et godt tjenestetilbud også til dem som er mest avhengig av bistand?»
Verken Tore Hagebakken eller NFU var spesielt fornøyd med svaret fra eldre- og folkehelseministeren.
– Det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming avdekket lovbrudd i 45 av 57 tilsyn. Det ble gitt for lite tjenester, for lite individuelle tjenester, vedtakene om tjenester var for generelle og mange vedtak var alt for gamle. Det ble påvist ulovlig bruk av tvang og makt, uforsvarlig medisinhåndtering og mange andre alvorlige forhold. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, varsles heller ingen løsninger, utenom utarbeidelse av en veileder. Veiledere er vel og bra, men vi har hatt lover, forskrifter, rundskriv og veileder for tjenestene i alle år. En ny veileder om tjenestene til mennesker med utviklingshemming, vil ikke løse forholdene som Helsetilsynet påpekte, sier Tore Hagebakken.
– Skal en sikre gode tjenester for mennesker med utviklingshemmede, så må en sikre at kommunene har økonomiske rammer for å yte tjenestene. Regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, dvs. å sende en ekstraregning på 350 millioner til kommunene for dem som har de mest omfattende tjenestene. Slike ekstraregninger har regjeringen sendt kommunene hvert eneste år siden 2016. Norge er et rikt land og vi har råd til gode tjenester, men da må staten sette kommunene i stand til å finansiere dem. Arbeiderpartiet er mot å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. I vårt alternative budsjett foreslår vi også å øke bevilgningene til kommunene med 2,5 milliarder kroner.
– Norge har forpliktet seg til å følge FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Konvensjonen gir sterke føringer både for tjenester, boligpolitikk, arbeidsmarkedstiltak, vergemål og alle andre felter som NFU er opptatt av. I mai ble Norge kritisert av FN for ikke å etterleve konvensjonen. Statsbudsjettet er blant statens viktigste virkemidler for å sikre Norges etterlevelse av konvensjonen. Nå har jeg finlest forslaget til statsbudsjett som behandles av helse- og omsorgskomiteen flere ganger. Konvensjonen er ikke nevnt et eneste sted.
– Skal mennesker med utviklingshemming få gode liv, så må de også kunne ha en jobb å gå til. Undersøkelser fra NTNU viser at rundt 80 prosent av utviklingshemmede går ut av videregående skole uten å ha noen jobb å gå til. Manglende arbeidsmarkedstiltak øker belastningen på de kommunale tjenestene. Samfunnsøkonomisk er situasjonen uforsvarlig. Mennesker med utviklingshemming kan bidra til å øke verdiskapningen i samfunnet. Det er sløsing å ikke utnytte denne ressursen. I Arbeiderpartiets alternative budsjett, foreslår vi i første omgang 1000 nye tiltaksplasser for arbeidsmarkedstiltak, samt 300 nye tiltaksplasser innen VTA. Dette er ikke nok for å dekke behovet. Det må også til en plan for den nødvendige opptrapping av VTA-tiltakene slik at de som ønsker å jobbe, skal ha en jobb å gå til, sier en engasjert Tore Hagebakken.
Fattigdomsproblemet blant utviklingshemmede er økende. Høye husleier, etter trygdereformen kvalifiserer ikke personer med trygdeytelsen «Ung ufør» til bostøtte. Egenandelene på helse- og omsorgstjenester er blitt flere og høyere. Hva bør gjøres for å unngå fattigdommen.
– Da trygdereformen ble bestemt, så var det en forutsetning at bostøtten skulle gjennomgås. Noe regjeringen aldri har fulgt opp. I Arbeiderpartiets alternative budsjett, foreslår vi å øke bostøtten. Vi foreslår også å ta bort flere av egenandelene i helsesektoren. Spesielt er det viktig å skjerme unge. En må være forsiktig med å bruke egenandeler på helse- og omsorgstjenester. Egenandelene fungerer som en skatt som bare først og fremst rammer syke og funksjonshemmede. Problemene med høye husleier for leietakere med uføretrygd, er uakseptabelt. Norge er et rikt land. Vårt økonomiske handlingsrom er stort. Velferdsstatens viktigste oppgave er å skape sosial- og økonomisk trygghet, det gjør en ikke med å skape flere fattige, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken.
Jens Petter Gitlesen