Vergemålsordningen: Føringer og anbefalinger

Her følger en oversikt over det mest sentrale føringene og anbefalingene for vergemålsfeltet:

Riksrevisjonens rapport om vergemålsreformen

Blant anbefalingene finner en:

• Statens sivilrettsforvaltning utvikler nasjonale retningslinjer på sentrale områder blant annet for samtykkekompetanse og individtilpassing
• Statens sivilrettsforvaltning får på plass eit systematisk tilsyn med fylkesmennene på vergemålsområdet
• Statens sivilrettsforvaltning må sørge for at Statsforvalteren dokumenterer vurderingene som ligger til grunn for individtilpassing, slik at mandatet for vergeoppdragene ikke blir mer omfattende enn nødvendig
• Justisdepartementet i samarbeid med Statens sivilrettsforvaltning bør vurderer hvordan Statsforvalteren kan bedre tilsynet med vergeoppdrag og kontroll av vergeregneskapene.

Relevante merknader fra Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Riksrevisjonens rapport om vergemålsreformen

• Komiteen registrerer at justis-, beredskaps- og innvandringsministeren i stor grad er enig i vurderingene til Riksrevisjonen og at statsråden vil følge dette opp i styringsdialogen med Statens sivilrettsforvaltning.
• Komiteen viser til at statsråden opplyser om at opplæring av verger er et satsingsområde i strategiplanen til Statens sivilrettsforvaltning for perioden 2017–2021.
• Komiteen ønsker å fremheve viktigheten av at opplæringen av verger inkluderer et tydelig fokus på hvordan man best kan beskytte den enkeltes rett til selvbestemmelse, og at opplæringens innhold er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.
• Komiteen registrerer Riksrevisjonens funn om manglende dokumentasjon om den vergetrengendes vilje i opprettelsen av vergemål. Komiteen påpeker nødvendigheten av at alle vergemålsavgjørelser begrunnes med hvorfor de er et gode for den vergetrengende selv. For å sikre selvbestemmelse må avgjørelser så langt det er mulig støtte opp under den vergetrengendes vilje og preferanser.
• Komiteen ønsker videre å understreke at i de tilfeller hvor en person ikke har mulighet til å uttrykke sin mening eller ikke har samtykkekompetanse, kan retten til selvbestemmelse sikres gjennom at vergemålsmyndigheter og verge tar avgjørelser ut ifra kjennskap til personens personlighet, interesser og generelle preferanser. Denne kunnskapen bør være del av den opplæringen som gis til verger.
• Komiteen har merket seg Riksrevisjonens funn om at det ikke føres statistikk som viser hvor mange og på hvilket grunnlag noen blir fratatt vergeoppdrag, og at uklar praksis for fratakelse går ut over rettssikkerheten til de vergetrengende.
• Komiteen påpeker at det dermed er en fare for at verger som kjemper for den vergetrengendes rettigheter, enkelt kan bli fratatt vergeoppdraget dersom de blir for brysomme for lokale myndigheter, og ber statsråden sørge for at grunnlaget for fratakelse av vergeoppdrag dokumenteres og begrunnes.
• Komiteen registrerer at statsråden erkjenner at ikke alle målene er nådd, men fremhever at likebehandlingen og rettssikkerheten nå er bedre enn under den tidligere ordningen.
• Komiteen vil fremheve at det er svært viktig at rettssikkerheten til de som er under vergemål, blir ivaretatt. Alle mennesker har rett til å bestemme over sine egne liv, også de med nedsatt funksjonsevne. Vergemålet må derfor ikke gjøres mer inngripende enn det som er nødvendig.
• Fleirtalet meiner Statens sivilrettsforvaltning må arbeide endå meir med utviklinga av tilsynsrolla dei har som sentral verjemålsmyndigheit, og det er og naudsynt at Fylkesmennene styrkjar tilsyna overfor verjene.
• Fleirtalet syner til organisasjonar, som til dømes Norsk Forbund for Utviklingshemmede, som meiner verjemålsreforma er en fare for rettstryggleiken og menneskerettane her til lands. Det er særs viktig at desse innspela blir tekne på alvor, og at ein får eit verjemål som alle partar kan ha tillit til.

FNs Funksjonshemmedekomiteens (CRPD-komiteens) bekymringer og anbefalinger til Norge angående vergemål

Komiteen er bekymret over at:

• Ordninger der beslutninger blir tatt på vegne av personen, har ennå ikke blitt erstattet av ordninger som støtter den enkeltes vilje. Også personer med psykososiale funksjonsnedsettelser eller psykiske utviklingshemminger må omfattes,
• Fylkesmenn mangler tilstrekkelig kunnskap om menneskerettsmodellen for funksjonsnedsettelse og respekt for den rettslige handleevnen til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og foretar ikke systematiske tilsyn av personer som fortsatt er oppnevnt som verger,
• Personer som mottar støtte mangler opplæring som hjelper dem å bestemme når de trenger mindre støtte eller ikke lenger trenger støtte for å utøve sin rettslige handleevne,
• Det er mangel på et effektivt vern for mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal utøve sin rettslige handleevne og mangel på kunnskap om omfanget av beslutningsstøtte.

Med bakgrunn i komiteens generelle kommentar nr. 1 (2014) om likhet for loven, og gitt at vergemålsloven er under revidering, anbefaler komiteen at konvensjonsparten:

• Vurderer systematiske regelendringer slik at vergemål og alle andre former for beslutningstaking på andres vegne erstattes av ordninger som støtter den enkeltes vilje for alle personer med funksjonsnedsettelser uavhengig av personens behov for støtte,
• Opphever vergemålsloven, som åpner for fratakelse av rettslig handleevne basert på funksjonsnedsettelse, sikrer at ingen settes under vergemål og styrker/øker opplæringen i å anerkjenne full rettslig handleevne for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne,
• Etablerer en rettslig prosedyre med sikte på å gjenopprette full rettslig handleevne for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, og i forbindelse med vedtakelsen av et beslutningsstøtteregime, sikrer respekt for berørte personers selvbestemmelse, vilje og preferanser,
• Skaper et hensiktsmessig og effektivt vern for utøvelse av rettslig handleevne som overvåkes og underlegges tilsyn på fylkesmannsnivå for å sikre respekt for rettighetene, viljen og preferansene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og beskytter dem mot utilbørlig påvirkning,
• Gjennomfører kompetansebyggende aktiviteter for offentlige tjenestemenn om retten til likhet for loven for mennesker med nedsatt funksjonsevne og om beslutningsstøtteordninger, og for personer som mottar støtte for å hjelpe dem å bestemme når de behøver mindre støtte eller når de ikke lenger behøver støtte for å utøve sin rettslige handleevne

Innspill og anbefalinger på vergemålsfeltet fra Norges institusjon for menneskerettigheter til FNs funksjonshemmedekomite (fritt oversatt fra Engelsk og tilpasset)

• Ingen personer skal blir satt under vergemål mot deres vilje.
• Det bør vurderes å utvikle beslutningsstøtte og i størst mulig grad unngå å bestemme over noen, men heller hjelpe den enkelte til å treffe beslutninger
• Det bør vurderes å endre språket i lovgivningen fra vergemål til støttet beslutningstaking.
• Det bør under alle omstendigheter være slik at det å bestemme over noen kun blir gjort som en siste utvei, og vergens mandat må bygge på spesifikke behov og tilpasset de enkelte personer under vergemål.
• Det bør gis nasjonale retningslinjer for vurdering av kompetanse til samtykke, individuell tilpasning av vergemål samt på tilsyn med verger.
• En bør sikre at vergen ikke har flere vergemål enn vergen har kapasitet til å følge opp på en god måte.

Innspill og anbefalinger på vergemålsfeltet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til FNs funksjonshemmedekomite

Ombudet har anbefalinger til både lovendringer og endringer til praktiseringen av dagens vergemålslov. Selv om ombudet er av den oppfatning at dagens vergemålslov må erstattes, mener ombudet at det er viktig at den tid vergemålsloven regulerer selvbestemmelsen til personer med nedsatt funksjonsevne, så må inngrep i selvbestemmelse begrenses i så stor grad som er mulig innenfor de rammene loven setter.

• Komiteen bør be staten sikre at vergemålsloven praktiseres slik at selvbestemmelse respekteres i så stor grad som mulig, inntil ny lov om beslutningsstøtte foreligger. Komiteen bør be staten tilføre ressurser til Fylkesmennene for at de skal kunne utføre hyppige tilsyn med vergeoppdrag.
• Komiteen bør be staten sørge for at Fylkesmennene foretar en konkret avgrensning av mandatet til vergene. Komiteen bør også be staten sørge for at Fylkesmennene gir tilstrekkelig opplæring til vergene om CRPD og hvordan de kan fremme aktiv selvbestemmelse hos den de er verge for.
• Komiteen bør be staten umiddelbart oppheve de ovennevnte bestemmelsene som åpner for inngrep i selvbestemmelse i særlig personlige forhold som ekteskap, søksmål for domstolene, adopsjon, abort, sterilisering, samtykke til helsehjelp, herunder kliniske forsøk, og utstedelse av pass.
• Komiteen bør be staten nedsette et utvalg for å utrede ulike mekanismer for beslutningsstøtte som er basert på full selvbestemmelse med sikte på å erstatte vergemålsloven med en ikke-diskriminerende lov om beslutningsstøtte.
• Komiteen bør be staten trekke tolkningserklæringen til artikkel 12.

Jens Petter Gitlesen