Spikeren i kista for boligdrømmen
Mennesker med utviklingshemning er blant de gruppene som har størst problemer med å komme inn i boligmarkedet. Boligkøen er lang. Få eier sin egen leilighet og knapt noen får velge hvor, hvordan og med hvem de skal bo. Nå foreslår regjeringen å sette spikeren i kista, slutte med statlige tilskudd, velte kostnadene over på kommunen eller eventuelt formuende med utviklingshemming.
Køen av unge med utviklingshemning som venter på å flytte hjemmefra er lang. Har en trygden Ung ufør, så har en ikke råd til å anskaffe seg verken eid eller leid bolig på det ordinære boligmarkedet. De senere årene er Husbankens aktuelle tilskudd begrenset til «Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem». Tilskuddet som blir gitt til kommunene, har vært romslig, opp til 45 prosent av kostnadene. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, kan en lese:
«Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I statsbudsjettet for 2023 foreslås det å ikke prioritere egne stimuleringsmidler til formålet.»
Når staten velter regningen for nye omsorgsboliger over på kommunene, så kan vi forvente en bråstopp i kommunenes prosjektering og bygging av nye omsorgsboliger. Antall personer med utviklingshemning i boligkø vil øke. Regjeringen har varslet en ny og «rettferdig» kurs for vanlige folk. Ved å kutte investeringstilskuddet, så ser en at den nye og «rettferdige» kursen skal finansieres med å frata mennesker med utviklingshemning muligheten til å skaffe seg sin egen leilighet.
Jens Petter Gitlesen
12 oktober 2022