Barn med utviklingshemming i partiprogrammene

Flere partier vil bidra til bedre koordingering av tjenestene. Slike tiltak er selvsagt positive, men en kan stusse litt på behovet for å skrive slike tiltak inn i partiprogrammene. Plikten til å koordinering av tjenestene er allerede hjemlet i omtrent 20 lovbestemmelser. Det er ikke spørsmål om tjenestene skal koordineres, men hvordan myndighetene skal sikre at lovens krav til koordinering etterleves.

Flere av de programfestede forslagene er felles for flere partier. Kristelig Folkeparti er det eneste partiet som setter fokus på universelt utformede skolebygg. Høyre er alene om å foreslå fritt brukervalg når det gjelder avlastning.

Her følger en opplisting av forhold fra partienes programmer med relevans for barn med funksjonsnedsettelser og deres familier:

Kristelig Folkeparti (KrF)

• Alle som har eller venter et barn med nedsatt funksjonsevne skal få tett oppfølging med nødvendig informasjon om hjelpetiltak og rettigheter gjennom en fast koordinator, gode avlastningsordninger og en «foreldrepakke»:
  • Hver familie må sikres en kvalifisert koordinator i kommunen som kan sikre dem tilgang på eksisterende og nye tilbud innen:  
  • medisinsk oppfølging og veiledning  
  • barnepass og avlastningsordninger  
  • hjelpemidler  
  • økonomiske rettigheter  
  • tilrettelegging av bolig  
  • foreldreveiledning og samlivskurs  
  • hjelp til hele familien  
  • tilrettelagt barnehageplass  
  • skolegang og leksehjelp og god pedagogisk oppfølging  
  • planlegging av veien videre
• Støttetjenestene som i dag finnes for familier med funksjonsutfordringer samordnes bedre og i større grad.
• Familiene skal tilbys kurs om det å være søsken til barn med nedsatt funksjonsevne.
• Foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne lovfestet rett til å jobbe deltid frem til barnet er 18 år.
• Rett til pleiepenger når barnets helsetilstand gjør at foreldrene ikke kan stå i arbeid, også når foreldre ikke har opptjente rettigheter til dette. For disse bør nivået på en slik utbetaling settes til 4,5 G per år. 
• Familier som selv tar store omsorgsoppgaver må få tilbud om omsorgslønn.
• Rett til å beholde omsorgslønn og eventuelt andre støtteordninger til foreldrene i inntil 3 måneder etter at et barn med nedsatt funksjonsevne dør.
• Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et tilpasset tilbud både i barnehager og gjennom hele utdanningsløpet, slik at de gis like muligheter som andre til opplæring. Tilbudene må kunne gis i nærområdene.
• Styrke satsingen på rehabilitering og habilitering for å sikre aktive dagligliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
• Nedfelle forskrifter med tidsfrister for universell utforming av alle grunnskoler.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

• Endre pleiepengeordningen og sørger for raskere avklaring for familiene, mindre utrygghet og mer forutsigbarhet.
• Forbedre ordningen med omsorgslønn.
• Styrke spesialpedagogisk kompetanse i alle barnehager
• Hindre at kravet om diagnoser styrer hva slags hjelp barn skal få.
• Uføretrygden må holde et nivå som hindrer fattigdom og at barnefamilier og unge uføre gis mer støtte enn i dag. Det skal lages en kompensasjonsordning for dem som tapte på endringene i uførereformen, og barnetillegget skal tilbake til samme nivå som før det borgerlige flertallet gjennomførte kutt i ordningen.

Arbeiderpartiet (Ap)

• Sikre at kommunene følger opp sitt ansvar for å koordinere og gi et helhetlig tilbud til foreldre med varig syke barn eller barn med funksjons- og utviklingshemning, for eksempel gjennom en fast kontakt i det offentlige
• Styrke kommunenes arbeid med å gi familiene med varig syke barn en individuell plan og et koordinert og helhetlig tilbud fra det offentlige
• Utvikle ordningen med familievikar for småbarnsforeldre som har særlig behov for bistand i akutte og spesielle situasjoner
• En helhetlig gjennomgang av ordningene for foreldre til syke barn og barn med særlige behov, med mål om å forenkle og styrke rettighetene til familiene
• Vurdere vilkårene for ordninger rettet mot foreldre til syke barn, inkludert forhøyet hjelpestønad, slik at ytelsene også kan gis etter fylte 18 år når foreldre har omsorg for kronisk syke barn
• Utrede hvordan foreldres rettigheter til omsorgspenger for fravær ved egne barns sykdom delvis kan tas i bruk av andre nære pårørende

Høyre (H)

• Utvikle tiltak mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for å sikre at barn med spesielle behov får et mer helhetlig tilbud.
• Anerkjenne pårørende som en viktig ressurs innen helse- og omsorgstjenesten.
• Fremme god helse og gode tilbud for den som er pårørende i krevende omsorgssituasjoner.
• Bidra til at pårørende tas mer på alvor i alle deler av behandlingskjeden.
• Peke på utfordringer, behov og mulige løsninger for bedre å ivareta pårørende til syke og pleietrengende.
• Tydeliggjøre kommunenes ansvar for å sikre bruker- og pårørendemedvirkning.
•  Innføre rett til brukerstyrt avlastning etter modell av rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Venstre (V)

• Utvide dagens ordning med permisjoner og omsorgslønn for pårørende som tar seg av familiemedlemmer
• Endre turnusordningene i hjemmetjenesten slik at brukerne får færre hjelpere å forholde seg til

Miljøpartiet de grønne (MDG)

• Tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser og sjeldne diagnoser.
• Styrke skole-hjem-samarbeid og spesialundervisning på 1.-4. trinn for å sikre tidlig innsats.
• Utvide mulighetene til omsorgslønn.

Fremskrittspartiet (Frp)

• Opprettholde rett til tidsbegrenset sykelønn for pleie av sine nærmeste ved alvorlig sykdom åpne for en utvidet sykelønnsordning for alvorlig sykdom
• Sikre og styrke arbeidet med rehabilitering/habilitering
• Etablere en varig statlig finansiert transportordning for personer med nedsatt funksjonsevne med
  stort transportbehov

Rødt (R)

• Elever som har behov for tilrettelegging gjennom spesialklasser og –skoler skal kunne få det. Alle elever har rett til integrering i normalskolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov.
• Barn med særskilte behov må sikres hjelp og støtte. Det må defineres en minimumsnorm for antall stillinger i PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) sett opp i mot antall barn i barnehagene i den enkelte kommune.
• Elever som har behov for tilrettelegging gjennom spesialklasser og –skoler skal kunne få det. Alle elever har rett til integrering i normalskolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov.
• Skolene må ha lærerressurser utover et minimum, sånn at det raskt kan settes i gang tiltak for elever
  som trenger ekstra hjelp i kortere eller lengre perioder.
• Elever som har som har særskilte behov og får vedtak om spesialundervisning, skal få sikret sin rett til hjelp gjennom øremerkede midler.
• Elever med ulike diagnoser som skaper utfordringer i skolehverdagen må få hjelp til finne strategier for å takle skolehverdagen.

Senterpartiet (Sp)

• Styrke arbeidet med å tilrettelegge barnehagetilbudet til barn med spesielle behov.
• «Assistentressurs» for elever med spesielle behov også skal gjelde for SFO.
• Styrke kommunenes mulighet til å tilby koordinerte kommunale tjenester til personer med sammensatte og langvarige behov for velferdstjenester. 
• Videreføre BPA-ordningen og pleiepengeordningen.
• Nærskoleprinsippet må gjelde slik at alle elever får rett til å gå på skolen som ligger i sitt nærmiljø for å unngå lang reisetid eller behov for å flytte på hybel.

Jens Petter Gitlesen