Du vet bedre Bent Høie

Stortingsrepresentant Karin Andersen stilte helse- og omsorgsminister Bent Høie spørsmålet: Hva gjør regjeringen for å sikre at Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem benyttes i samsvar med nasjonale politiske målsetninger, lovverket og våre internasjonale forpliktelser?

Svaret fra helse- og omsorgsministeren var av det skuffende slaget. Bent Høie viste til regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020). Videre viste Høie til det kommunale ansvaret for å sørge for forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til personer som har behov for dette. I tillegg til å ha det overordnede ansvaret for at de kommunale tjenestene ytes i tråd med lov, har kommunen også finansieringsansvaret for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Statsråden viste også til Husbankens veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg hvor det fremgår det at FN-konvensjonen og barnekonvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for vurderinger og løsninger som velges.

Men spørsmålet fra Karin Andersen var nettopp hva regjeringen gjør for å sikre at en følger nasjonale målsetninger som f.eks. regjeringens boligsosiale strategi Bolig for velferd og internasjonale forpliktelser som NFs funksjonshemmedekonvensjon. Da blir det absurd å svare med de samme nasjonale målsetningene og de samme internasjonale forpliktelsene som vitterlig ikke følges. Dette vet embetsverket og dette vet statsråden.

Det blir absurd å vise til kommunens ansvar når spørsmålet går på kommuner som ikke tar sitt ansvar.

I går omtalte jeg utkastet til kommunedelplan for Sarpsborg. Der var verken Bolig for velferd eller FNs funksjonshemmedekonvensjon nevnt. Heller ikke andre målsetninger og forpliktelser. Det er ikke lenge siden Likestillings- og diskrimineringsombudet påpekte at Randaberg kommunes planlaner om stort bofellesskap. Bofellesskapet ble vedtatt bygget av kommunestyret i november. I Fredrikstad kommune jobbes det fortsatt med å gjenåpne institusjonen Furutun som gigantisk barneavlastning. Leserinnlegget i Trønderavisen som Karin Andersen viste til, dreide seg om Gaute som ble tvangsflyttet fra sitt hjem i Steinkjer til en omsorgsfabrikk med 64 beboere. Ikke en gang husleielovens ble fulgt. Slik kan en fortsette å nevne realiserte og planlagte prosjekter som verken følger lover, konvensjoner, strategier eller nasjonale målsetninger. Slik har det vært gjennom hele dette århundre.

Både embetsverket og statsråden både vet og kan bedre.

Jens Petter Gitlesen