Vergemålsloven åpner for at vergen kan styre i strid med interessene til personen under vergemål dersom personen under vergemål er fratatt sin rettslige handleevne på feltet eller personen mangler samtykkekompetanse. Problemer oppstår når en person med full rettslig handleevne er fratatt sin samtykkekompetanse, kan personen da bestemme selv? Kan vergen overse personens selvbestemmelse og handle i strid med personens vilje?
Problemstillingen forverres ytterligere av Norges forpliktelser til å etterleve FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens artikkel 12 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre.
Problemstillingen ble første gang reist av stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) i 2015 som spørsmål til justisministeren. Svaret var langt, slik som svar ofte er når departementet ikke kan eller ikke vil svare. Til tross for en besvarelse på fem A-4 sider, inneholdt besvarelsen ikke svar på spørsmålet.
I mars 2018, kom imidletid justisdepartementet med en klagjøring av problemstillingen, denne gang over 12 A-4 sider. Hvis den som leser klargjøringen blir forvirret, så skyldes det ikke leseren.
Justisdepartementets forsøker å overse at heller ikke lovlærde makter å løse uløselige problemer. Når lovverket ikke er konsistent med seg selv og heller ikke er i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, så kan en heller ikke tolke seg frem til et slikt samsvar på en overbevisende måte.
Et par smakebiter:
Mot slutten av lovtolkningen, kan en lese:
«... dersom loven skulle forstås slik at vergen kan foreta disposisjoner for en person uten samtykkekompetanse i strid med vedkommendes reelle vilje, ville det innebære at personer uten samtykkekompetanse har et svakere lovmessig vern for egen vilje enn personer som er fratatt sin rettslige handleevne. Vi viser til § 33 tredje ledd, som slår fast at vergen, dersom en person er fratatt den rettslige handleevnen, uansett skal «legge vekt på det han eller hun mener».
Har personen under vergemål full rettslig handleevne, så skal en altså vektlegge personens meninger.
Fra lovtolkningens siste avsnitt, kan en lese:
«Ordlyden i § 33 annet ledd innebærer at hvis personen under vergemål ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer, vil det at vedkommende motsetter seg den, ikke i seg selv være til hinder for at vergen gjennomfører den».
Mangler personen under vergemål samtykkekompetanse, så kan altså verge bestemme over personer som har full rettslig handleevne.
Etter å ha lest justisdepartementets klargjøring, så synes uklarheten å være nøyaktig like uklar som før jeg leste fortolkningen. En står igjen med paradokset at de som har rettslig handleevne, har selvbestemmelse. Selvbestemmelse betyr imidlertid ikke at en kan bestemme selv. Skal en bestemme selv, må en ha samtykkekompetanse.
Det essensielle spørsmålet består: Hvis selvbestemmelse ikke er å bestemme selv, hva er det da?
Jens Petter Gitlesen