Logo, avisen Glåmdalen

Rettsløse og umyndig gjort

Det er kanskje på plass at å rette fokus på et nytt område av overgrepssaker i Norge, hvor Hedmark virker til å være mest ivrige i å anvende makt ovenfor innbyggere med utviklingshemming. Det er ingen skam å snu og gi slipp på sin makt, ta dere tid til å lytte og se hvor alvorlig og krenkende dette er. La «Karl» kan få et verdig liv og la adoptivforeldrene være pårørende, skriver Jørn Nilsen i sitt innlegg i avisen Glåmdalen.

Rettsløse og umyndig gjort

Av Jørn Ørnlun Nilsen, Likeperson/pårørende

Glåmdalen har hatt noen artikler hvor de beskriver hvorledes Ragnhild Meldalen og Arne Ugeland har måttet kjempe for sin adoptivsønn «Karl» i flere år. Ikke bare er de blitt fratatt rollen som pårørende, men «Karl» blir frarøvet sine nærmeste, de som kjenner ham best og vil ham best her i livet. Dette må betraktes som et grovt misbruk av makt fra både kommune og Fylkesmann og kan vel bare skje ovenfor utviklingshemmede.

Jeg har hatt gleden av å blitt kjent med «Karl» og hans adoptivforeldre over noen år, og er rystet over å være vitne til hvordan de behandles. «Karl» sin tilværelse med en livssituasjon som er langt fra det han ønsker og fortjener betyr tydeligvis ingen ting for Fylkesmann og Fylkeslegen i Hedmark ? Det å frata «Karl» sin samtykkekompetanse er så alvorlig og inngripende i en persons liv at det burde være mulighet for å overprøve dette av uhildet instans. Både «Karl», Meldalen og Ugeland er ganske enkelt fratatt grunnleggende menneskerettigheter.

Det er tydelig at det er sterke krefter hos Fykesmannen i Hedmark for å utøve sin makt på en måte som ikke gavner utviklingshemmede innbyggere. Bare det å oppnevne en utenforstående verge, som ikke kjenner «Karl», vitner om lite forståelse om hans behov for å ha trygge og gode personer til å støtte og hjelpe ham i livet. At det i tillegg åpnes for å anvende makt og tvang ovenfor «Karl» er i tillegg urovekkende og bør vel betegnes som overgrep.

Så her er det kanskje på plass at å rette fokus på et nytt område av overgrepssaker i Norge, hvor Hedmark virker til å være mest ivrige i å anvende makt ovenfor innbyggere med utviklingshemming. Det er ingen skam å snu og gi slipp på sin makt, ta dere tid til å lytte og se hvor alvorlig og krenkende dette er. La «Karl» kan få et verdig liv og la adoptivforeldrene være pårørende.

(Innlegget var på trykk i avisen Glåmdalen den 29.01.2018. Gjengitt med tillatelse av forfatter)

29 januar 2018
  • 2018-02-10 Hei, det er ikke bare Hedmark hvor det skjer overgrep. Vårt sønn som er 26 år som har ADHD og lett utviklingshemmning kunne lett komme videre i livet. Han vært en glad og humørfull gutt før vi flytted til Eidsvoll. Her i Eidsvoll tok eidsvoll miljøtjenesten han med makt til legen. Eidsvoll miljøtjenesten og legen tvang og lurte han for underskrive for en verge som han ikke ønsket. Samtidig tok de vekk hans samtykke og provoserte en stygg tvangsinlegelse hos psykiatri som hadde ingen grunnlag. Det fikk vi bekrefted fra psykiatri. Han er et nervevrak nå og hans mentale helsetilstand har blitt mye verre. Vi foreldre få ingen informasjon og kan ikke deltar i noen møter. Dette er farlig. Hva skal vi gjøre ? Sønnen vårt er hjelpeløs uten oss foreldre . Mvh. Knut & Annemarie Nordhagen Annemarie Nordhagen
  • 2018-01-31 Noen ganger må man undres over embedsmannverket, i mange tilfeller ser det ut til saksbehandler sitter med all makt og liten empati ,manglende menneskekunnskap,det å se helheten er så godt som fraværende. Her er det ett stort forbedringspotensial for embetsverket. Per Tollefsen
  • 2018-01-29 Jeg registrerer formuleringen sitat: Det å frata «Karl» sin samtykkekompetanse er så alvorlig og inngripende i en persons liv at det burde være mulighet for å overprøve dette av uhildet instans. Både «Karl», Meldalen og Ugeland er ganske enkelt fratatt grunnleggende menneskerettigheter. Sitat slutt. Jeg har forståelse for grunnlaget for ønsket om en uhildet instans men personlig tviler jeg strekt på om det ville ført til noen endring i praksis. Leser man for eksempel på nettsiden vergemålsportalen står det at de som får vedtak er personer som ikke kan ivareta egne interesser og det er nok det som ligger til grunn for alle vedtak. Så de som har vedtak om tvang om makt nå vil nok få dette opprettholdt selv med en uhildet instans. Steinar Wangen
  • 2018-01-29 Det er skremmende for oss alle å være vitne til at Karl både blir fratatt sine nærmeste at han og de nærmeste blir overhørt og at han blir utsatt for tvang og makt. Det virker som om en yrkesgruppe og to forvaltningsnivåer har misforstått menneskerettighetene og Rundskrivet om tvang og makt. Våre har først og fremst rett til fravær av tvang og makt. Jeg ber dere som arbeider i feltet tenke nøye over hva det betyr. Flere stillinger i det offentlige er ikke en sak som legitimerer unødvendig tvang. Berit Ovesen

Tips noen om siden