Når kommunen definerer omsorgstjenester som helsehjelp
Når kommunen nekter å innvilge brukerstyrt personlig assistanse fordi de hevder at tjenestene krever helsepersonell, så er det en påstand som en ikke trenger ta for gitt.
NFU erfarer at mange kommuner er lite villige til å innvilge tjenester i form av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Blant dem som får invilget BPA, er det ofte et problem å få innvilget tilstrekkelig med timer. Argumentasjonen til kommunene varierer. Nylig bisto NFU i en sak hvor en vant frem til slutt.
– Saken dreide seg om en kommune som ikke ville invilge alle omsorgstjenestene i form av BPA. Kommunen hevdet at store deler av tjenestene var å betrakte som helsetjenester, dvs. tjenester som en ikke har rett å motta i form av BPA. Fylkesmannen sa seg enig i kommunens vurderinger og opprettholdt kommunens vedtak.
– Mor til tjenestemottakeren kontaktet leger og sykepleiere som fastslo at tjenestene det var snakk om ikke var å regne som helsetjenester som måtte utøves av helsepersonell. Jeg sendte et brev til til Helsetilsynet som sa seg enige i vurderingene. Nå har Helsetilsynet opphevet både kommunens- og fylkesmannens vedtak og gutten venter på å få alle sine tjenester i form av BPA, sier Ingvild Østerby, juridisk rådgiver i NFU.
For andre i lignende situasjon, kan det være nyttig å trekke veksler på erfaringen. Nekter kommunen å innvilge timer til BPA med begrunnelse i at det dreier seg om helsetjenester og ikke omsorgstjenester, få fastlegen eller andre med kompetanse på helsetjenester for å vurdere om tjenestene krever utdannet helsepersonell eller om de kan utøves av assistenter,
Jens Petter Gitlesen
2 mai 2019