Arbeiderpartiet vil ha en skole for alle. Alle skal ha rett til å gå på sin nærskole. Vi vil gjennomføre «Veikart for universelt utformede nærskoler» innen 2030.
Frp vil jobbe for at alle får den tilpassede undervisningen de har krav på. Vi har gjennom mange år jobbet for en skole der alle får mest mulig tilpasset undervisning, og der alle har tilgang til tilpassede læremidler og et inkluderende læringsmiljø. Skoleeier skal ha plikt til å sikre elever med spesielle behov nødvendige hjelpemidler. I dag opplever mange lang saksbehandlingstid for å få spesialundervisning. Ordningen er også mange steder preget av mye byråkrati og sen innsats. Det må bli enklere å få nødvendig spesialundervisning på et tidligere tidspunkt. Det må stilles tydeligere krav til PPT.
Universell utforming er også noe som Frp vil satse videre på, og kommuner, fylkeskommuner og staten har sammen et stort ansvar for at Veikart for universelt utformet nærskole 2030 følges opp. Frp støtter veikartet, og vil fortløpende vurdere om det er mulig å gjennomføre tiltakene raskere. Frp har hatt merknader og forslag om dette i statsbudsjettet. Videre la FrP ned mye arbeid i behandlingen av Stortingsmelding nr 6 – «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» I meldingen ble det innført en rekke viktige tiltak som må få tid til å virke, og som på sikt vil gi positive effekter. FrP vil også lokalt følge med på at «Tett på» følges opp i praksis, og bidra til at kommunene som skoleeiere klarer å prioritere sine kjerneoppgaver. En skole som ivaretar alle elever er en slik kjerneoppgave.
Alle skal ha like muligheter til å lykkes uavhengig av funksjonsevne. Høyre vil prioritere barnehager, skoler og offentlig transport i arbeidet med å oppnå et universelt uformet samfunn. Høyre vil gjennomføre et stort løft for spesialundervisningen. Mer av spesialundervisningen må skje i klasserommene. Laget rundt eleven må styrkes og bidra til at hver enkelt elev, uavhengig av utgangspunkt eller utfordringer opplever å få den oppfølgingen og tilpasningen de trenger i skolen.
Kristelig Folkeparti
KrF vil at alle elever og barnehagebarn skal få et tilpasset tilbud igjennom hele skoleløpet. Det er avgjørende at alle gis like muligheter til opplæringen og at tilbudene gis i nærområdet. Vi vil at alle grunnskoler skal være universelt utformet og øke støtten til TT-ordningen – spesielt i områder hvor det ikke er alternativ kollektivtransport. På den måten vil alle kunne delta mer i det som skjer både i og utenfor skolen.
For MDG er det viktig at flest mulig føler seg inkluderte i samfunnet vårt. Elever som går på spesielle skoler og avdelinger bør ha et like godt utdanningstilbud som alle andre, og bør kunne delta i det sosiale livet på skolen på lik linje med alle andre. Vi vil sørge for at alle elever får oppfylt sine lovfestede rettigheter til opplæring, helsehjelp, fritidsaktiviteter, familiesamvær, omsorg og samfunnsdeltakelse. Aller helst vil vi at undervisningen skal foregå på barns nærskole og ikke segregert. Vi vil jobbe for at alle skoler og offentlige bygg blir universelt utformet.
Partiet Sentrum vil:
-
sikre at elever med funksjonsnedsettelse får oppfylt sin lovfestede rett til inkluderende undervisning, tilpasset opplæring og spesialundervisning
-
sette av tilstrekkelige midler for at veikart til universelt utformede skoler blir innført innen 2030
-
sette av tilstrekkelige midler for at digitale læremidler skal være universelt utformet
-
at alle skal ha lik mulighet til å velge barnehage, skole og utdanning, det innebærer å bygge ned barrierer for mennesker med funksjonsnedsettelser
-
sikre kvalifiserte fagfolk til eleven under hele skoleløpet for de som trenger assistanse og/eller spesielt tilrettelagt undervisning, eksempelvis logopeder og audiopedag og
-
sikre og styrke Statped gjennom god organisering og finansiering
Det er viktig at barn- og ungdom med nedsatt funksjonsevne ivaretas spesielt i barnehage og på skolen. Barn og ungdom med særskilte behov må sikres tilbud etter skoletiden også etter 7. klasse, ut videregående skole og uten egenandel. Rådgivningstjenestene i skolesystemet må sikres kompetanse i spørsmål som gjelder funksjonsnedsettelse og utdanning/arbeidsliv
Alle elever har rett til å gå på sin nærskole. Det gjelder også elever som er utviklingshemmede. Skolen har derfor plikt til å legge til rette slik at elever med utviklingshemming kan gå sammen med sine jevnaldrende i deres nærmiljø og integreres i klassen på lik linje med andre elever. Vi er kjent med at det i praksis ikke er slik alle steder, og at det skjer en segregering i egne klasser eller avdelinger. Det er viktig at elevene med utviklingshemming og deres foreldre/foresatte har innflytelse og reell medvirkning i valg av skoletilbudet og organiseringen av dette. Ingen skal føle seg utestengt fra den ordinære undervisningen, men alle har rett til å tilhøre et fellesskap.
Sosialistisk Venstreparti
Alle skal ha rett til å gå på hjemmeskolen sin. Der skal alle få tilrettelagt undervisning som passer de ulike elevene. Noen vil trenge noe helt spesielt og da kan de trenge en skole som kanskje bare finnes noen få steder. Det er viktige at også de elevene får en skole som passer for dem. Uansett skal både foreldre og barn ha medbestemmelse. Det er også viktig at fritidstilbud og SFO er åpen for alle.
l undervisning skal være tilpasset slik at alle kan delta. Elever som trenger å bruke punktskrift, tegn som støtte eller alternativ- og supplerende kommunikasjon må ha fullgod rett på opplæring, undervisningsmateriell og mulighet til å kommunisere på sitt språk i skolen.
Muligheten til å ta en utdanning er noe mange tar for gitt i Norge. Det er dessverre ikke en selvfølge for alle. Derfor vil vi satse på tegnspråk i lærerutdanningene, slik at flere skoler kan tilby et godt tegnspråkbasert undervisningsopplegg og sikre bedre tilrettelegging på universiteter og høyskoler for studenter med funksjonsvariasjoner.
Universell utforming sikrer frihet og muligheter for alle. Brukerstyrt personlig assistent (BPA), tolketjeneste og digital og fysisk tilrettelegging er avgjørende for at alle kan delta. Vi vil derfor at flere skal få innvilget BPA ved behov og selv bestemme hva den støtten skal innebære.
Jens Petter Gitlesen