Svar eller svada?
Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) stilte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen spørsmål om hvordan en skal sikre at også elever med utviklingshemning får en lovlig og god opplæring. Statsråden svarte med å henvise til lovverket som ikke følges og skoleeiers ansvar som de ikke makter å utøve.
En trenger ikke å være Kunnskapsministeren å vite at når lovverket ikke følges, så vil forholdene ikke bedres av lovverket som ikke følges.
Det er fylkestinget som er eiere av videregående skoler. Men fylkespolitikerne vil ikke makte å utøve sitt ansvar fordi det mangler en forvaltning som de kan støtte seg til.
Utdanningstilbudet i den videregående skolen har hatt lite fokus. Over tid har vi fått bygget opp et utdanningstilbud uavhengig av lovverket. Elever med utviklingshemning får ofte en opplæring som enten karakteriseres som "dagliglivstrening" eller "arbeidslivstrening". Innholdet i den enkeltes opplæring avhenger av læreren og assistentene rundt den enkelte elev. De ansatte forsøker stort sett å gjøre så godt de kan, men fraværet av systemer, fratar lærerne og assistentene muligheten til å gi en opplæring i samsvar med lover og konvensjoner som skolen skal følge.
Ingen fylkespolitikere ønsker elever med utviklingshemning noe vondt. Men politikerne mangler innsikt og løsninger. Ofte, slik som blant annet i Rogaland, blir politikerne heller ikke informert om lovbrudd (Fylkespolitikerne i Rogaland var ikke blitt informert om fylkesmannens påpekning av alvorlige lovbrudd da de våren 2014 skulle behandle rådmannens forslag om å kutte 75 millioner i skolebudsjettet til dem som trenger mest (Se Innsparingstiltak opplæringsavdelingen)).
Rogaland fylkeskommune ble gitt syv pålegg i tilsynet i 2014. Ett av påleggene er rettet opp til nå. De andre påleggene er det all grunn til å betvile at fylkeskommunen evner å rette opp. Grunnen til dette er at en i dag har bygd opp et utdanningssytem i utdanningssystemet. Skal fylkeskommunen rette opp feilene påvist i tilsynsrapporten, så må de bygge opp et utdanningssystem som de ikke har i dag.
Vi har ingeng grunn til å tro at forholdene er spesielle i Rogaland. Det mest spesielle med Rogaland, er at fylkesmannen har ført et grundig tilsyn.
Når sentrale myndigheter ikke er nevneverdig klar over situasjonen til elever med utviklingshemning i videregående skole, så kommer det av at elever med utviklingshemning knapt inngår i systemene som skal fortelle om tilstanden. Unntaket er først og fremst tilsynet som ble gjennomført i 2014 i Rogaland.
Det er trist at kunnskapsministeren ikke synes å forstå alvoret, at han henviser til lovverket som ikke følges, at han henviser til ansvar som fylkespolitikerne ikke makter å utøve, at han henviser til programmet "Vi sprenger grenser" som verken har noe med saken å gjøre, ikke har omfattet videregående skole og som i tillegg kun eksisterer i Statpeds skuffer.
Svaret fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var mer svada enn svar.
Jens Petter Gitlesen
3 juni 2016