Stusslig om bostøtte

I toppåret 2011, ble det utbetalt 3,55 milliarder kroner i bostøtte. For 2018 regner regjeringen med at samlet bostøtte blir på 2,88 milliarder. Siden 2011 har bostøtten samlet sett falt med 19 prosent nominelt og ca. 34 prosent i realverdi.

Figur 1: Samlede utbetalinger av bostøtte (tallene for 2018 er oveslagsbevilgningen i forslaget til statsbudsjett for 2018). Svart kurve angir nominelle beløp. Rød kurve angir realverdi, gitt en tre prosents diskonteringsrate.

I dag er det i utgangspunktet ingen med utviklingshemning som kommer inn under ordningen. Inntektsgrensen er slik at trygdeytelsen Ung ufør er for høy til å kvalifisere for bostøtte. Imidlertid er det en unntaksregel, opprinnelig ment å være midlertidig, men som nå synes å ha blitt permanent. Personer som var i ordningen før uførereformen, får korrigert for økningen i brutto inntekt som reformen medførte. Noen personer som var i ordningen, vil fortsatt kunne være i ordningen.

Men selv for de som var og fortsatt er under bostøtteordningen, er ordningen problematisk. Bostøtten har begrensninger på månedlig husleie på rundt 7000 kroner (grensen varierer mellom ulike steder). Overskytende husleie støttes ikke. For de som fortsatt er under ordningen, bidrar bostøtten minst til dem som trenger den mest.

Husleiene har økt samtidig med at bostøtten har forsvunnet. Med en netto inntekt på rundt 17.000 i måneden, husleie på drøyt 10.000 kroner, blir det lite igjen å leve for, spesielt for dem som må ha bistand og betale egenandeler til det meste.

Det trengs mer midler for å rette opp forholdene med bostøtten enn det som er realistisk å få til gjennom stortingets behandling av ordningen. Bevilgningen er en overslagsbevilgning basert på regler som er svært krevende å endre. Imidlertid kan vi håpe at stortingsflertallet ber regjeringen om å rette opp ordningen slik at bostøtten oppfyller sin intensjon.

Jens Petter Gitlesen