Utvikling i feil retning
Det blir stadig vanligere å etablere store institusjonslignende barneboliger. I Stavanger er det etablert avlastnings- og barnebolig for 27 barn. I Bærum planlegges avlastnings- og barnebolig for 35 barn. Flere steder er avlastnings- og barneboligene lagt sammen med sykehjem, bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelser og andre med bistandsbehov.
Utviklingen er i strid med barnekonvensjonen, konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og nasjonale føringer på feltet. Nylig vedtok Stortinget at barn ikke skal måtte bo på sykehjem. En samlet helse- og omsorgskommite ber regjeringen om å benytte virkemidler som sikrer at avlatningsboliger og barneboliger blir i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og nasjonale målsetninger på feltet, dvs. mest mulig som et vanlig hjem i den ordinære boligmassen og i et barnevennlig miljø.
Når Bømlo kan, så kan andre kommuner
Bømlo er blant kommunene som har høstet mye ros for avlastningstilbudet. Avlastningstilbudet ble etablert i en tidligere "lærerbolig", et husbankhus fra 1970-tallet som ligger i et ordinært boområde, like i nærheten av skolen. Bygget hadde i utgangspunktet tre soverom, men ble utvidet med en ny fløy med fem soverom. Imidlertid er det ikke ofte at alle rommene er belagt. Hver annen helg, er det fire barn i avlastningsboligen, annenhver helg er det seks barn som benytter tilbudet.
"Veldig aktive og finn på mykje som kino, turar, bowling, handling, turar på strender om summaren og mykje ann. Stiller alltid opp på aktivitetar som NFU, Turlaget og Frivillighetsentralen har. Treng me en ekstra dag eller helg, er det aldri noko problem. Alltid positivt personale og ungane liker seg der", skriver ei mor i en SMS til meg.
Kommunen er fornøyd med tilbudet som er godt, fleksibelt med lite sykefravær, stabilt personell og rimelig greit å adminstrere. Størrelsen gjør at det totalt kun er ti fast ansatte. I tillegg kommer fire faste vikarer som jobber i helger og i ferier. Størrelsen på avlastningsboligen gjør at de ansatte i stor grad administerer seg selv og det er lett å finne fleksible løsninger. I slike små systemer hvor alle kjenner alle, er det heller ikke problematisk å sikre at barn som trives sammen får være sammen på avlastningen. Behov for å skjerme det ene barnet fra det andre, har en aldri opplevd i avlastningsboligen. Fleksibiliteten og godt arbeidsmiljø medfører at avlastningsordningen har lavere driftsutgifter enn de fleste kommunene makter å opperere med.
Kasper og de andre barna som benytter avlastningstilbudet trives godt
I tillegg til å være avlastning, har avlastningsboligen også etterskoletidtilbudet for de større skolebarna som er avhengig av et tilbud også på ungdomsskolen og i den videregående skolen.
De ansatte savnet ikke et større fagmiljø og mente at de maktet å løse utfordringene de møtte på en god måte og at de hadde en god dialog med pårørende og de ansvarlige i kommunens administrasjon.
Ungdommen, pårørende og kommunen er enige i at avlastningen har fungert godt i alle sine 27 år. Tilbudet har vist seg å være både godt og bærekraftig. Både Stavanger, Bærum, Arendal og mange andre kommuner som argumenterer for store enheter i form av bærekraftige og effektive tjenester, burde tatt en tur til Bømlo eller andre kommuner som vitterlig kan dokumentere fordelen med mindre enheter.
Jens Petter Gitlesen